Bygg og havre inneholder betaglukaner. Det er karbohydrater som kroppen ikke kan fordøye selv, men som muligens kan påvirke immunforsvaret. Før vi fikk antibiotika, var avsilt byggsuppe et middel ved sykdom. Det ble gitt ved feber, ved diaré og for å få tarmen i gang igjen etter mageoperasjoner.

Innholdet av bakteriedrepende stoffer i honning varierer mye, avhengig av hvilke planter honningen er hentet fra. Honning kan også inneholde bakteriesporer, blant annet bakterier som gir botulisme, så til medisinsk bruk må den steriliseres. Av samme grunn skal ikke barn under ett år ha honning.

Før man visste at influensa skyldes virus, trodde man at sykdommen var påvirket av stjerner og planeter. Når planetenes stilling i forhold til jorden øvde innflytelse på kroppen, ble man syk, følgelig ble sykdommen kalt "influensa". Likevel, de gamle folkemedisinerne hadde litt rett. Når på døgnet du blir smittet med influensavirus, kan avgjøre hvor syk du blir.
Forsøksmus som blir smittet med en bestemt mengde virus én time før den aktive perioden starter, blir mer alvorlig syke enn om de smittes med like mye virus én time før den aktive perioden er slutt. Oversatt til våre forhold kan man altså bli sykere av å smittes på vei til jobb om morgenen enn om man blir smittet med like mye virus på veg hjem fra kino om kvelden.

Forsøk på både dyr og mennesker tyder på at tidspunktet for når man får vaksinen, påvirker hvor godt immunforsvaret reagerer. Når vaksinen blir satt om morgenen, blir immunreaksjonen bedre enn om vaksinen settes om kvelden.

Søvnrytmen bestemmes særlig av nervesystemet. Det finnes et lite område sentralt i hjernen (den suprachiasmatiske kjernen) som har sin egen selvstendige rytme. Området er tett knyttet til synsbanene og påvirkes av lys. Fra dette senteret går det informasjon både til hormonproduserende kjertler og til det selvstyrte nervesystemet. Dette sørger for å synkronisere cellenes egne klokker med omgivelsenes sanne klokke. Når vi reiser over flere tidssoner, vil signaler fra den suprachiasmatiske kjernen i hjernen etter noen dager ha synkronisert kroppens ulike klokker så de stemmer med hverandre.

Kortisonkrem brukes mot allergiske utslett, kortisonøyedråper og kortisonspray brukes mot høysnue, kortison i pulverform brukes som astmamedisin, kortisoninjeksjoner brukes mot seneskjedebetennelse, og kortisontabletter brukes mot autoimmune sykdommer. Kortison er kort sagt en vidundermedisin, som riktignok også har bekymringsfulle bivirkninger. Under pandemien ble kortison (eller dexametason) det første legemiddelet som viste seg å virke mot alvorlig covid-19. Det dempet den livstruende betennelsen og økte sjansen for å overleve for de aller sykeste.
Mens kortisol får kroppen til å flytte energi fra lager til forbruk i en akutt krise, vil langvarig bruk av kortison føre til omfordeling av muskel- og fettvev. Proteiner blir brutt ned, huden blir tynn, bindevevet blir svekket, musklene blir svake, og fettvev dukker opp på nye steder, som i ansiktet og nakken.
Dette er den mest kjente virkningen av kortisol. Den mindre kjente fortellingen er at immunforsvaret også er avhengig av kortisol for normal funksjon.
[...] Med denne kortisolavhengige utvelgelsen av ferdigutdannede immunceller innebærer at dersom kortisolnivået i kroppen er høyt, slipper flere selvreaktive immunceller ut av thymus. Det kan bety at barn som er blitt utsatt for høyt nivå av kortisol eller kortison i siste del av svangerskapet, lettere utvikler autoimmun sykdom senere i oppveksten.

Svenske helsedata samlet over tre tiår viser at det kan være en sammenheng mellom stress og senere sykdom. Blant mer enn 100.000 personer som tidligere hadde hatt en alvorlig traumatisk hendelse eller akutt stressreaksjon, var det vesentlig flere som senere fikk en alvorlig infeksjonssykdom eller en autoimmun sykdom sammenliknet med friske søsken eller friske kontroller.

Den viktigste parasympatiske nerven er vagus, nerven som vandrer langt. Den går fra hjernestammen langs den store halspulsåren til de indre organene, inkludert tarmen. Denne nerven kontrollerer også betennelse i tarmen.
[...] Omtrent 80 prosent av nervetrådene i vagusnerven er sansenerver med informasjon fra tarmen både om fordøyelsesprosessen og om immunforsvaret. Stoffer fra bakteriene selv og fra immunceller blir registrert av sansenervene, som sender informasjonen tilbake til hjernestammen. [...] Når vagusnerven får signal om betennelse i tarmen, sendes beskjed tilbake til immunceller i tarmen og i milten om å dempe betennelsen. Dette har fått navnet "betennelsesrefleksen". Det undersøkes nå om pasienter med betennelsessykdommer, som leddgikt og kronisk tarmbetennelse, kan behandles ved å stimulere vagusnerven på halsen. Denne nye strategien, som utnytter pasientens egne ressurser, blir kalt bioelektronisk medisin.

En annen potensiell forbindelse mellom immunforsvaret, tarmen og hjernen går via den essensielle aminosyren tryptofan. Denne aminosyren er sentral for å bygge proteiner og som utgangspunkt for å lage signalstoffer.
[...] Mikrobene som lever i tarmen, påvirker omsetningen av tryptofan på to måter. Noen ganger utløser disse mikrobene betennelse og får immuncellene til å øke nedbrytningen av tryptofan, eller mikrobene kan selv omgjøre tryptofan til nye stoffer.
Tryptofan som ikke brukes til proteiner eller brytes ned, kan i stedet omdannes til serotonin.