anne83
Konsulene
av Ivo Andric (forfatter), Lotte Holmboe (oversetter) og Leiv Frodesen (oversetter).
Cappelen 2002 Heftet
Kjøp boken hos
anne83s eksemplar av Konsulene
Lesetilstand
Ønsker meg denne.Hylle
Ingen hylle
Lesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Fra Napoleons Frankrike til Balkans evig urolige utkant kommer en motvillig konsul til en bortgjemt avkrok. I Travnik er det den tyrkiske vesiren som har makten. Byens atmosfære preges av den anstrengte maktbalansen mellom muslimer, kristne og jøder. Konsulen møtes av forakt og stumt hat, og har ingen problemer med å gjengjelde følelsene. Østerrike plasserer også en konsul i Travnik, men det antatte åndsfellesskapet mellom de to "vesterlendingene" vanskeliggjøres av den politiske situasjonen i deres respektive hjemland.
Omtale fra forlaget
Bokdetaljer
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 2002
Format Heftet
ISBN13 9788202213473
EAN 9788202213473
Serie Cappelens klassikere
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1800-tallet
Omtalt sted Bosnia-Hercegovina
Språk Bokmål
Sider 465
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
2 0 1 0 0 0Sitater fra dette verket
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
[ Slettet bruker ] siterer Konsulene av Ivo Andric (side 185)
21:26, 26. september 2011 Ingen har det som favoritt.
Det var for eksempel den mørke, magre arkivaren, Ibrahim-effendi som hadde ord på seg for å være helt ubestikkelig; en fåmælt, innesluttet mann som bare interesserte seg for sine mange barn og vesirens korrespondanse og arkiv. [...] Han tilbragte hele dagen i et halvmørkt rom fullt av kister og hyller, hvor alt var ordnet etter et system som bare han kjente. Ba noen ham om en kopi av et eller annet dokument eller gammelt brev, ble han alltid like opphisset, som om det hadde hendt noe fullstendig uventet og uhørt, reiste seg brått, stilte seg midt i rommet og presset ettertenksomt begge hendene mot tinningene. Plutselig begynte de mørke øynene å skjele til hver sin kant og "og så på to hyller på hver sin kant samtidig," som Esjref-effendi sa. Og hele tiden mumlet han navnet på det ettersøkte dokumentet, fortere og fortere og mer og mer utydelig, til mumlingen gikk over til en langtrukken neselyd som minnet om snorking. Så avbrøt han plutselig den uforståelige mumlingen, gjorde et hopp som om han ville forsøke å gripe en fugl i flukten, og stakk begge hendene langt inn i en hylle. Og der lå som regel også det papiret han skulle ha fatt i.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
