Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Boka åpner for en ny og utdypet innsikt i barnets situasjon i barnevernssaker, og for en samtale-metodisk og utviklingsstøttende tilnærming til barnet. Boka skal stimulere til flere samtaler med barn i barnevernssaker, og er derfor nyttig for alle som arbeider med barnevernsspørsmål. Boka henvender seg særlig til dem som skal møte barna og deres nærmeste omsorgspersoner i beslutningssammenheng, i hjem, fosterhjem og på institusjoner. Med litteraturliste.
Omtale fra forlaget
Forlag Høyskoleforlaget
Utgivelsesår 2009
Format Heftet
ISBN13 9788276345834
EAN 9788276345834
Språk Bokmål
Sider 250
Utgave 3
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketI strafferettslige forhold skal en legge vekt på at tvilen skal komme mistenkte til gode.
I barnesaker bør tvilen komme barnet til gode.
Det må alltid være forskjell på å kjenne til og respektere barnets mening og følelser, og det å følge og oppfylle barnets ønsker. Tilsløres denne forskjellen, unnviker vi voksne samtidig ansvaret for barnet.
"Hvordan har den kakeboksen kommet ned på bordet ?", spør mor. "Det var pusen som hoppet den ned", sa treåringen. " Det var ikke meg" , sa femåringen.
I noen tilfeller kan voksne bevisst manipulere og utsette barn for lokal koding av bestemte erfaringsområder, for eksempel ved seksuelle overgrep. Barn som utsettes for dette, blir ofte fanget i et lokalt språk som ikke fungerer adekvat utenfor den relasjonen overgrepet skjer i . Den voksne kan lage ord for kjønnsdeler, aktivitet og initativ som omskriver situasjonen til å bli noe helt annet enn det den allment ville bli beskrevet som. Språket barnet får på hendelsen, blir dermed svært annerledes i forhold til det en utenforstående ville bruke.
Jo mer vi nærmer oss intime forhold, asosiale og ulovlige områder, jo mer må vi forvente at vi må forholde oss til et lokalt språk, en asosial kode. I samtaler med barn er det derfor viktig å være oppmerksom på at hele eller deler av det erfaringsområdet vi skal snakke med barnet om , kan ha en slik lokal og utestengende kode. Vi må rett og slett gjøre et slags oversettelsesarbeid.
En viktig basis for et barns trygghet er opplevelsen av at de nære omsorgspersonene har et overordnet og informert perspektiv på barnets situasjon.
Vi skal være oppmerksomme på at ved de fleste overgrep mot og mishandlinger av barn, har barnet en subjekterfaring som samhandlende i det som skjedde. Ofte har den voksne satt ord på dette i situasjonen. Ved mishandling benevner mishandleren gjerne noe ved barnets handling eller væremåte før slaget kommer: "Hva f... , har du ikke ryddet av bordet ennå din.....", etterfulgt av en kraftig ørefik, plasserer barnet subjektivt som medskyldig i det som skjedde.