2017
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Maren virker sterk utad, men innvendig er hun tom. Olaug trøster og hjelper, og Lina viser forståelse. Trond er den som kjenner henne best, og han er nesten alltid ved hennes side.
Omtale fra forlaget
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2012
Format Heftet
ISBN13 9788202372576
EAN 9788202372576
Serie Morshjerte (16)
Genre Romantikk
Omtalt tid 1918-1939
Språk Bokmål
Sider 253
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg har lett for å leve meg inn i bøker jeg leser, spesielt når jeg leser seriebøker. Allikevel er det få ganger jeg lever meg så godt inn i bøker som når jeg leser Morshjerte, og bok nummer 16 var ikke noe unntak. Jeg gråt meg gjennom sorgen sammen med Maren, og jeg smiler for meg selv og blir varm i hjertet av veslevoksne Oda. Gleder meg til fortsettelsen!
Og man får ingenting gratis her i livet. Alt koster. Visse ting mer enn andre, la hun sakte til.
Det er lov å vara lei seg, Oda. Ingen er glad heile tida. Men det som er bra, er at ein har nokon som kan trøste seg når ein vert så lei seg
Mamma gret, pappa, sa Oda med tynn stemme. Det gjer vi all, når vi er lei oss, sa Trond lavt. Det er det beste vi kan gjer, det, når vi er lei oss. Det er derfor vi har tårer, av di vi skal få gråte dem når vi har det vondt inni oss.
Eit hus er berre eit hus, sa han. Det er dei som bur der som skaper det. I det her huset var det Elise som skapte livet og hyggen. På eit vis føles det som eit dødt hus for meg no, når ho ikkje lenger er der.
Hun hørte skriket. Det gjallet over alt og alle, steg opp mot morgenhimmelen, og vinden bar det med seg oppover mot fjellene. Det var et urskrik – et skrik fra en mor som hadde mistet ungen sin.
Om ei tid vert det litt ber. Når da? Snufset Oda. Det tar si tid, sa Trond. For nokon tar det lengre tid enn for andre. Men det vert ber, gjentok han. Etter kvart.
E velger allveg fel menn. Det er noko gale med meg, trur e.
Og ja, du ga Oda frå deg, men det var av omsorg og kjærlighet til ho.
Vi sakner deg, Erlend, så kjøle mykje. Du veit det, for vi var så utruleg glad i deg. Danser du med englan no?Mamma sa det, at du danser med englan. Du var så glad i blomster, så e håper at Gud har ein stor hage, og at det finnest ei stor, stor blomstereng i himmelen, der du kan gå rundt og finn ti blåklokkar, prestekrager og rødkløver. Du lika dem blomstran, du, Erlend.
Odas myke, klokkeklare stemme nådde til hver krok i kirkerommet. Det var forunderlig at et barn som ennå ikke hadde fylt fem år, kunne ha en slik stemme, tenkte Maren. Hun satt åndeløs og lyttet, trollbundet av stemmen hennes. Aldri hadde Oda sunget Vakrere.
Ei foreløpig liste over hva jeg har lest i 2012. Det er ikke så mye å skryte av foreløpig. Men lista vil bli oppdatert fortløpende.