Jeg har nettopp lest Pessls første bok "Utvalgte emner i katastrofefysikk" og likte den godt og selv om jeg syntes at den var litt treg i begynnelsen så var den allikevel fengende. Og ikke minst: annerledes. Pessls viderefører denne særegenheten i "Night film" og leverer en spennende, medrivende bok!

Historien dreier seg seg om journalisten Scott Mc Grath som tidligere har prøvd å undersøke filmregissøren Stanislav Cordova, som er en mystikk omspunnen skikkelse som ikke viser sitt ansikt i offentligheten og ikke ble sett igjen eller ga et intervju siden 70-tallet. Etter at Cordova -hvis filmer er beryktet for å være ekstrem realistisk fryktinngytende selv for horrorsjangeren- stoppet ham, måtte McGrath avfinne seg med å forbli i mørket hvem Cordova egentlig er. Men når Cordovas unge datter plustelig blir funnet død - antakeligvis selvmord- blir McGrath igjen bitt av nysgjerrighetsbasillen og tar opp sine Cordova undersøkelser. Å si at dette ikke går helt plettfri er en understatement.
Det som utmerker seg her er Pessls grep om å suge leseren inn i hovedkarakterens univers: Mens hun i "Utvalgte emner i katastrofefysikk" ga bokens struktur en akademisk vri (siden hovedkarakteren i boken ikke kun er datteren til en akademiker men selv tenker veldig akademisk), velger hun å underbygge historien på en måte som overenstemmer med journalisten McGraths interesse og tenkemåte: med avis- og internettartikler så vel som notater som McGrath leser eller selv har skrevet.
Jeg som leser følte at jeg dermed ble del av det McGraths bevitner og veldig engasjert i historiens forløp. Sistnevnte er høy i tempo, fenngende, forferdelig spennende og av og til (iallfall for meg) fryktinngytende. Som allerede i "Utvalgte emner i katastrofefysikk" setter Pessl også i "Night film" spørsmålstegn ved om vi uten videre kan stole på hovedkarakterens obervasjoner og inntrykk og hvorfor vi uten videre tar deres utsagn og interpretasjoner av begivenhetene for god fisk.

"Night film" er en ny favoritt for meg og jeg kan på det varmeste anbefale boka selv til de bokelskere som kanskje ikke ble helt overbevist om Pessls første bok (fordi den var litt treg eller vanskelig å varme opp til). "Night film" er høyere i tempo, fengende og virkelig verdt å lese

Spennende grøss!

Marisha Pessl (f. 1977) debuterte med romanen "Utvalgte emner i katastrofefysikk" ("Special Topics in Calamity Physics") i 2006 (den kom på norsk i 2007). I fjor kom "Nightfilm" (på norsk som "Nattfilm", utgitt på Gyldendal forlag tidligere i år).

Jeg vet ikke helt hva det var som gjorde at jeg aldri leste Pessls debutroman, men det hadde nok noe med både tittelen og tykkelsen på boka å gjøre, og faktisk også bokomslaget når jeg tenker meg om. Storblomstrete bokomslag trigger ikke helt min leselyst ... Dermed har jeg altså gått glipp av en fin leseopplevelse, ut fra hva jeg har skjønt.

Tilfeldigheter førte til at en bokinspirator på Eldorado styrte meg i retning av "Nattfilm" på forsommeren. Den måtte jeg bare lese! Javel, tenkte jeg, og tok den med. Boka ble med meg på sommerens siste ferietur, og på tross av mursteinpreget (over 600 sider), ble den lest i løpet av halvannen dag på stranda. Jeg klarte bare ikke å legge den fra meg! Boka ble umiddelbart overtatt av min mann, som rett og slett ikke var kontaktbar resten av ferien. Forfatterens grep om leseren sitter nemlig som et skudd fra første stund!

"Alle har en Cordova-historie, enten de liker det eller ikke.

Kanskje naboen din fant en av filmene hans i en gammel eske på loftet og aldri gikk alene inn i et mørkt rom igjen. Eller kjæresten din skrøt av han hadde fått tak i en piratkopi av Om natten er alle fugler sorte på nettet og etter å ha sett den nektet å snakke om den, som om det var en grufull prøvelse han bare så vidt var kommet fra med livet i behold.

Samme hva du måtte mene om Cordova, hvor besatt av eller likegyldig du er til arbeidet hans - han er der og skaper reaksjoner. Han er en sprekk, et sort hull, en navnløs fare, et nådeløst utbrudd av det kjente i vår overeksponerte verden. Han er under jorda, tegner et utydelig omriss, usett i mørkets hjørner. Han er nede under jernbanebroen, i elva, sammen med alle de forsvunne bevisene og svarene som aldri vil få se dagens lys.

Han er en myte, et monster, et menneske." (fra prologen på side 11)

Det handler nemlig om skrekkfilmregissøren Stanislas Cordova. Mange myter er spunnet rundt ham, og det hele toppes da datteren hans Ashley Cordova blir funnet død. Alt tyder på at hun har tatt sitt eget liv, men har hun det? Og uansett - hva er det i så fall i hennes fortid (les: oppvekst med en skrekkens mester av en far) som har drevet henne inn i selvmordet?

Scott McGrath, bokas jeg-person, er grave-journalist. Tidligere har han dummet seg skikkelig ut i en sak mot nettopp Cordova, og det førte ikke bare til at han ble saksøkt og tapte, men han mistet i samme slengen jobben sin - i tillegg til at han måtte punge ut med nesten alle sparepengene sine i erstatning til Cordova. Ja, for ikke å snakke om at også ekteskapet røk ... Han tapte alt, absolutt alt.

Nå jobber McGrath freelance, og Ashleys dødsfall gjør at han tar opp saken igjen, besatt på å komme til bunns i saken en gang for alle. Problemet er bare at ingen har sett Cordova på mer enn tretti år. I den grad de uhyggelige filmene hans fremdeles blir sett, skjer dette i hemmelige klubber langt unna offentlighetens lys. Mytene om mannen har ført til at interessen for filmene hans aldri har avtatt.

Mens McGrath undersøker selvmordsstedet i en forlatt lagerbygning på Manhattan, støter han på en ung gutt. Dette viser seg å være Hopper, en gutt som tidligere kjente Ashley.
Senere dumper han også borti garderobevakten Nora Halliday, den siste som så Ashley før hun forsvant. En rød kåpe ble hengende igjen i garderoben. Verken Hopper eller Nora er mors beste barn, men begge ender opp som McGraths hjelpere i etterforskningen. Dette skal vise seg å bli mer nyttig enn han aner til å begynne med. Parallelt med etterforskningen forsøker McGrath å gjennomføre samvær med datteren sin, men ekskona er ikke særlig lysten på at de skal ha noen videre kontakt siden hun ikke liker McGraths livsførsel.

Det er en selsom etterforskning som gjennomføres etter hvert, og som fører McGrath og hjelperne hans både til mentalsykehuset Ashley var innlagt på en periode, til det avsidesliggende godset til Cordova, der han laget alle filmene sine og hvor det viser seg at indianerne i området har gjennomført sine mystiske ritualer, og til filmkulisser av det virkelig skremmende slaget. Og det som gjør det hele så uhyggelig er at de ikke riktig vet om Cordovas virke var rett-frem eller knyttet til sort magi. Alt tyder imidlertid på det siste ... Og er det noe man kjenner komme snikende under lesingen, så er det frykt, nervøsitet og neglebitersk angst! For hva vet vi egentlig om hva som befinner seg mellom himmel og jord?

Historien er så kompleks og så overraskende underveis at det ble fullstendig umulig å legge boka fra seg. Og mens jeg skrøt uhemmet av hvor spennende boka var overfor mannen min, fikk jeg klar beskjed fra ham om å bli ferdig snarest mulig slik at han kunne overta den. Ferien ble avsluttet mens han gikk lesende ombord på flyet da vi skulle reise hjem ... Ja, jeg sa det jo innledningsvis - det er så og si umulig å legge boka fra seg!

Forfatteren har bygget opp en hel filmografi som den fiktive filmregissøren Cordova står bak, og der grensene mellom virkelighet og fiksjon er høyst flytende, skal vi etter hvert få forståelsen av. Og mannen selv - Cordova - hvem er han egentlig?

Mer ønsker jeg ikke å røpe av handlingen, av frykt for at jeg kan komme til å ødelegge noe av spenningen for dere som ønsker å lese boka. Det jeg i alle fall kan si er at Marisha Pessl har skrevet en bemerkelsesverdig thriller av det virkelig spennende slaget, og at hun skriver meget godt! Hun har tatt mange ulike virkemidler i bruk - som e-poster, avisartikler, nettsider osv. Til og med gamle bilder av den fiktive Cordova, som er så og si usynlig på nettet, presenteres underveis i boka. Ja, hele mystikken rundt ham som person forsterkes nettopp fordi han er så til de grader usynlig på nettet.

Jeg anbefaler boka på det varmeste!

Er Vibeke Saugestad "gjendikter"? Hun er vel "oversetter" - for dette er prosa og ikke poesi. En av de få bøkene jeg har lest som jeg virkelig hadde problemer med å legge fra meg. Fra første side en suggererende tekst, samt fiffig bruk av foto og liksom-tekster liksom-sakset fra sosiale medier.

Stort sett en vellykket oversettelse, men noen steder bærer det virkelig utfor. Hva i alle dager mener oversetteren med setningen "Jeg kunne ikke hjelpe for å le" - som ikke gir noen mening på norsk? VET hun ikke at det heter "Jeg kunne ikke hjelpe for at jeg lo"? (side 92)

På side 236 tar det virkelig av, når en person "hovret kritisk ved fotenden". Ja, på engelsk har man verbet "to hover" (= å sveve). Men det betyr ikke at "hover" kan oversettes med "hovre" på norsk, FOR ORDET FINNES IKKE: http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=hovre&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge Det skulle selvsagt stått at personen "svevde".

Det er flere slike grimme glipp, og det er synd. Forlaget burde sørget for korrekturlesning, for "Nattfilm" er en bok som fortjener det beste.

Da jeg hadde lest siste linjen slo det meg at dette har vært en ny variant av Coppolas "Apocalypse now", som vel igjen er en annen måte å fortelle Josephs Conrads "Mørkets hjerte" på. New Yorks jungel denne gang.
For en kar oppvokst i ei vestlandsbygd er historien litt fjern, og usannsynlig (?). Svært detaljert fortalt, igjen et forsøk på å skrive en film inn i ei bok? Blir dermed mange sider.
Men, imponert over forfatteren som har satt opp alle sammenhengene og selve historien. Artig trykk, med "internett sider" innimellom.
Jeg havner på en 4-er.

Jeg ville ha en litt anderledes bok, og det fikk jeg! Likte den overraskende godt til tross for at emner som svart magi og overtro i utgangspunktet ikke fenger meg. Boka reddet det likevel inn med måten helheten er sydd sammen på, og det fremstår snarere interessant hvordan boken i seg selv får et litt uhyggelig, men samtidig mystisk preg. Konstellasjonen av "etterforskerene" skurrer dog noe, og det irriterte meg smått i starten. Men som med mye annet så kan man bli glad i de mest ulogiske og merkelige sammensetninger. Alt i alt var dette en fin leseropplevelse!

En rå oktoberkveld blir vakre, unge Ashley Cordova funnet død i en forlatt lagerbygning på nedre Manhattan. Selvmord blir fastslått som dødsårsak, men gravejournalist Scott McGrath har sine mistanker.

I forbindelse med undersøkelsene omkring Ashleys underlige liv og død blir han konfrontert med arven etter faren hennes: den legendariske kultfilmregissør, Stanislas Cordova - en mann som ikke er blitt sett ute blant folk på mer enn tretti år.
Les hele omtalen her

Bøker eg har notert meg at eg berre må lese ... så snart eg er ferdig med alt det andre eg berre må lese! For mange gode bøker, altfor lite fritid ...!