Ingen hylle
2021
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2020
Format Innbundet
ISBN13 9788202688929
EAN 9788202688929
Serie Barrøy (4)
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid Etterkrigstiden
Språk Bokmål
Sider 269
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bare en mor. Roy Jacobsen.
Denne fyren her altså. Han har gitt oss så mye, og jeg har lest altfor lite av ham.
Men denne trilogien, som vokste seg til fire bøker, den har jeg kosa meg med. Roy er en jordnær forteller i en klasse for seg.
Den begynte med De usynlige, gikk videre til Hvitt hav, Riegels øyne, så kom han på at han måtte skrive ei bok til om Ingrid frå Barrøy. For meg ser det ut seg om han flyter sakte men sikkert mot Oslos blokkbebyggelse, så det er nok flere enn meg som håper han biter tak i sine tidligere verker. Vi som lever får se.
Som i de andre bøkene er det ikke alle som overlever. Det er jo naturens og historiske romaners virkelighet. I den boka er Ingrid voksen, klok og ei dame som følger med, og som folk går til når liv og død butter i mot.
Skikkelig kjekt å leve livet på Barrøy sammen med Ingrid igjen - og jeg håper på et gjensyn, om det blir videre i ei bok, eller om det blir på fjernsyn. Serien roper etter et flimselskap
Nok ei god bok av Jacobsen om Ingrid og livet på Barrøy.
I denne boka er vi tilbake på Barrøy igjen, etter Ingrids reise i forrige bok Rigels øyne. Ingrid får i denne boka ansvaret for Mathias, en gutt som mora har reist i fra. Når far også forsvinner på mystisk vis, blir Mathias en del av ungeflokken til Ingrid, som består av egne og andres unger. Felix og Suzanna er voksne nå, men Suzanna sliter fortsatt på tålmodigheten til sin fostermor. Krigen er over, men krigens ettervirkninger sitter fortsatt igjen i livet på Barrøy også.
Synes denne boka er på høyde med de to første bøkene De usynlige og hvitt hav, etter en noe svakere tredje bok - Rigels øyne.
Sleit med å få persongalleriet på plass igjen da det er noen år siden jeg leste de to første bøkene. Det burde ha vært opplysninger om persongalleriet i en serie hvor så mange personer omtales, gjerne kun i korte ordelag. Bortsett fra det var det ei nytelse å høre denne boka.
Som femåring mister Mattis både far og mor. Sistnevnte er bare borte en dag, faren setter ham i land på Barrøy, og forsvinner deretter sporløst. Ingrids datter, Kaja, er jevnaldrende med Mattis, og han søker seg umiddelbart mot henne. Det er kun henne han snakker med. Samuel prest foreslår at Ingrid blir Mattis`verge, og at han får tilbake døpenavnet Mathias.
Etterdønningene av krigen er også et sentralt tema i boken. Noen vil bare glemme, mens andre er hevngjerrige. Midt i alt dette står Ingrid støtt som en bauta, i hvert fall tilsynelatende. Hun har ansvar for så mange nå - både egne og andres barn. Makter hun nok et barn?
Velskrevet og fengende fra første side om det lille samfunnet i nord med Ingrid i spissen.
Fjerde bok om Ingrid på Barrøy.
Her må det komme en oppfølger!
Historien om Ingrid og folket hennes fortsetter å engasjere. Det er lett å forsvinne inn i bøkene fra Jacobsen. Inn i en annen tid, og sammen med mennesker som kanskje har et helt annet perspektiv på livet enn det som er normalen i urbane strøk i dag.
Har lest denne serien på 4 bøker med stor leseglede. Lavmælte, kloke bøker. Kort, enkelt språk og samtidig fullt av utrolig mengde innstukne, enkle detaljer som gjør at jeg ser bildene for meg. Historien fenget meg!! SVÆRT gode bøker.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHadde Samuel prest vært en klokere mann, ville han ha forstått at ingen lever lenger enn de som forsvinner på havet.
Ingrid får vridd seg rundt og stirrer inn i glassklart dyp, og ser hval, tre gigantiske finnhval, som leker seg rundt båten, alle større enn Salthammer, og en fjerde litt mindre, blå kloder som bukter seg omkring, glatt og lydløst som fugler i luft. (…)
Og Ingrid lar blikket kjæle med de vidunderlige skapningene, nå seks, hun kjenner skipet lette og sveve, frosten og tårene, for dette skal hun aldri se igjen, livet er for kort, og hun vet det, som hun også vet at hun ikke skal beholde noen ting, ingenting.
Hun ser katastrofen før den rammer, hun ser alle tings oppløsning, livets skjørhet. Ingrid er blitt svak, ikke av krig eller liv eller tapet av kjærligheten og Alexander, men av å være mor, en ny, skjelvende redsel som dette dypet holder opp for henne. (…)
Lars står ubevegelig på romluka, skipperen på et sandkorn, beveger seg lydløst bort i lugaren og henter opp Selma, som tier brått idet synet rammer også henne, jordens mest ufattelige skapninger i stille boltrende dans rundt et skip, de ser sola leke med finner og bøksel, de ser øyne og hvit buk, der blåser den ene bare noen favner fra baugen og sender over dem en kosmisk lyd som tvinger Ingrid til å legge hodet bakover og lukke øynene.