Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Will Beech fra Londons verste slum blir plassert hos den gamle Tom Oakley, eller Mister Tom som folk i landsbyen kaller ham. Der møter Will vennlighet for første gang i sitt liv, han får spise seg mett, får sine egne klær og sin egen seng, møter mennesker som vil ham vel og får venner. Men det lykkelige livet tar brått slutt da moren sender bud etter ham. Dager og uker går uten at Mister Tom får et livstegn fra Will. Til slutt reiser den gamle mannen til London for å finne ut hva som har skjedd med Will.
Forlag Gyldendal Tiden
Utgivelsesår 1996
Format Innbundet
ISBN13 9788205238244
EAN 9788205238244
Omtalt tid 1939-1945
Språk Bokmål
Sider 296
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Eg hugsa denne boka som veldig god frå då eg var mindre, og tenkte å sjå kva eg tykte no som vaksen.
Denne boka er så undervurdert. Den er morosam, koseleg, trist, hjarteskjærande. Ei av dei beste bornebøkene eg veit om!
Forfattaren behandlar temaet barnemishandling med varsemd. Det går ikkje an å snakke om mishandling på ein lettvint måte. Det går ikkje an å gjere det triveleg og rustikt. Dei koselege og fargerike karakterane lettar tyngda i tematikken, og gjer den tålbar. Nokre av karakterane er rett og slett fortryllande (altså, du), og du vert glad i William og Tom frå side 2. Boka er berre på 296 sider, men den er varm. Ho er ikkje sentimental eller sippete, berre ærleg og rett fram. Boka er tru mot sitt eigentlege publikum, så reint litterært er det kanskje ikkje noko stort verk – men historien er sabla god.
Den passar godt til eldre born og yngre ungdom (som med all anna ungdomslitteratur er dette veldig avhengig av modenskap og interesse), men og til vaksne.
Det finnes enkelte ting han aldri kunne tegne, som lukt og følelsen ved å berøre. Det er sånt som bare er her og nå, og må nytes i øyeblikket.
Det var jo så mange ting å leve for. Regnværskvelder og vinden og bølgene mot stranden og månen. Bøker, bilder å male, og musikk.
Morgenluften var klar og frisk, og duggen lå ennå på gresset og buskene. Solen hang lavt på himmelen og blinket gjennom løvverket. Duggdråpene så ut som sølvperler.
Det slo ham at styrke var noe helt annet enn å være hard, og at det å være sårbar ikke var det samme som svak.
Hvis jeg skulle male himmelen, kunne jeg leve et helt liv og bare male den. Den forandrer seg hele tiden. Skyene står aldri stille!
Solen skinte inn i kirken og det luktet gress og blomster. Innimellom kvitret en fugl ute mellom trærne. Kanskje det er sånn himmelen er, tenkte Willie for seg selv.
Det regnet stille og kaldt, og dråpene rant i brede striper nedover vinduet.
På den annen side var det ingen som la merke til Willie når han var der. De merket bare når han ikke var der.
"Hvordan går det?" Hvisket han.
"Jeg føler meg veldig dum," sa Willie.
"Det er du i hvert fall ikke, så slutt å tro at du er det."
De syklet jevnt og trutt over enger med gyllent korn og enorme, frodige trær. Oransje og sitrongule sommerfugler kom flagrende over hekken langs veien. Nå og da kjente de lukten av blomster eller busker og trær de ikke kjente.
Lurte på om noen har disse bøkene å selge meg til en billig penge. Helst innbundet, men ikke livsviktig :) Send meg et brev da vel hvis noen vil bli kvitt noen av bøkene sine :) Jeg vil også bare ha de på norsk.