Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Helt siden Sandy Shortts klassevennine forsvant for mer enn tyve år siden, har Sandy vært besatt av å finne ting som har forsvunnet. Så en dag forsvinner Sandy selv. Hun snubler over stedet og menneskene hun har lett etter hele livet, i en verden som er fjern fra den hun kjenner. Hun får svar på mange spørsmål, men nå må hun lete etter veien hjem.
Omtale fra forlaget
Every wondered where the lost things go? A redemptive and captivating novel from the bestselling authorSince Sandy Shortt's childhood schoolmate disappeared twenty years ago, Sandy has been obsessed with missing things. Finding becomes her goal - whether it's the odd sock that vanished in the washing machine, the car keys she misplaced in her rush to get to work or the graver issue of finding the people who vanish from their lives. Sandy dedicates her life to finding these missing people, offering devastated families a flicker of hope.Jack Ruttle is one of those desperate people. It's been a year since his brother Donal vanished into thin air and the sleepless nights and frantic days aren't getting any easier. He thinks Sandy Shortt could well be the answer to his prayers.But when Sandy goes missing too, her search ends when she stumbles upon the place - and people - she's been looking for all of her life. A world away from her loved ones and the home she ran from for so long, Sandy soon resorts to her old habit again, searching. Though this time, she is desperately trying to find her way home...
Utgivelsesår 2007
Format Heftet
ISBN13 9780007258871
EAN 9780007258871
Språk Engelsk
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Vi blir alle borte en gang iblant, noen ganger fordi vi velger det, andre ganger på grunn av krefter utenfor vår kontroll. Når vi finner ut hva sjelen trenger å lære, kommer stien til syne av seg selv noen ganger ser vi veien ut, men vandrer lenger og dypere uten å ville det; frykt, sinne eller sorg holder oss fra å komme tilbake. Noen ganger foretrekker vi å være savnet og bortkomne, noen ganger er det enklere. Noen ganger finner vi våre gen vei ut. Men uansett blir vi alltid funnet.
De menneskene jeg levde for, visste ikke engang at jeg eksisterte, og jeg hadde ikke satt pris på at de som levde for meg, eksisterte.
"Jeg skulle ønske du ville latt oss holde et selskap for deg", sa hun med lengsel i stemmen. "Det er ikke hver dag veslejenta mi er tjueén".
"Jo, faktisk", sa jeg søvndrukken. "Jeg har trehundre og sekstifire dager til å være tjueén på, så vi har masser av tid på å feire".
Vi fikk legge fra oss skolearbeidet den formiddagen, og fikk beskjed om å stille oss i kø ved døren og legge en finger over leppene. Det å legge fingeren over leppene hadde ofte ikke den virkningen lærerne håpet på, ettersom fingeren var en finger, og ikke noen glidelås, og dermed ikke kunne stanse talestrømmen fullstendig, og dessuten og enda viktigere: Det var vår egen finger, som vi kunne fjerne når som helst.
Det var den andre tingen jeg avskydde med barn: De sa alltid nøyaktig de tingene du allerede visste, aldri ville innrømme, og definitivt aldri ville ønske å høre.
I de øyeblikkene da livet er på sitt verste, er det to ting man kan gjøre: 1) bryte sammen, miste håpet og nekte å fortsette, legge seg ned på magen og slå og sparke, eller 2) le.
"(...) Det er greit nok å tenke seg om, men det er vanskelig å vite hvilket sekund som er det mest spesielle i et helt liv av sekunder. Ofte er det slik at du innser hvor dyrebart et sekund var, først idet det er for sent fordi øyeblikket er over. Vi innser slikt for sent."