Ho var for godhjarta, det var det som gjorde henne dum. Ho gav bort katta si ein gong.

Der kommer sannelig en stor grå katt. Den strekker seg, gjesper så du ser helt ned i drøvelen på den og hopper i et byks opp i fanget ditt. På kattevis går den noen runder før den legger seg ned, sukker dypt og lukker øynene. Den er glad du er til.

I wanted to destroy everything beautiful I’d never have

Hvis det finnes en Gud, er han ikke bare en slugger til å sette spor etter seg. Han er fremfor alt en mester i å stikke seg bort. Og verden er ikke den som tar bladet fra munnen, ikke den. I himmelrommet holdes fortsatt like tett. Det sladres ikke mye mellom stjernene. Men ennå har ingen glemt det store smellet. Siden den tid har tausheten hersket uavbrutt, og alt som finnes er på vei bort fra hverandre. Det er ennå mulig å støte på en måne. Eller en komet. Vent bare ikke å bli møtt av vennlige tilrop. I himmelen trykkes ikke visittkort.

Når verden er, da er grensene for det usannsynlige allerede overskredet.

Man skal ikke bare ære sine foreldre. Man skal dessuten ære sine barn.

Avsnitt!

Det var en gang en russisk astronaut og en russisk hjernespesialist som diskuterte religion. Hjerneforskeren var kristen, men det var ikke astronauten. «Jeg har mange ganger vært ute i verdensrommet,» skrøt astronauten, «men jeg har aldri sett hverken Gud eller engler.» «Og jeg har operert mange kloke hjerner,» svarte hjerneforskeren. «Men jeg har aldri sett en eneste tanke.»

Fordelen med å være svamp er muligheten til å drukne sine sorger.

Doktor, vet De hvordan det er når man mister troen på alt, også på seg selv? Nei, det vet De nok ikke. De kan ikke vite det, slike øyenbryn som De har.

There is nothing in the world so easy to explain as failure - it is, after all, what everybody does all the time.

Du skal spela som om du er ein dverg innelåst i eit piano. Du har ikkje fått mat på to dagar, men no hører du at det bankar på. Slik skal det lyda.

Geir.

Han kom inn i mitt liv i februar 1932 og forlot det aldri siden. Over et kvart århundre er gått siden den gang, mer enn ni tusen dager, planløse og trivielle, tomme av forgjeves strev og arbeide uten håp - dager og år, mange av dem like livløse som tørre blader på et livløst tre.

Husker du at du skrev i din dagbok, sa han, at det ikke spilte noen rolle om jeg var en venn eller fiende, fordi jeg i det minste var et menneske som forstod deg og som en kunne snakke med? Du hadde rett. Jeg liker å snakke med deg. Du har et sinn som virker tiltrekkende på meg. Det ligner mitt eget, bare med den forskjellen at du tilfeldigvis er gal.

In our society, those who have the best knowledge of what is happening are also those who are furthest from seeing the world as it is. In general, the greater the understanding, the greater the delusion: the more intelligent, the less sane.

Det er ikke vesten jeg ser på. Det er hjertet. Stripene i vesten er bare sprinklene i buret. Hjertet, det er fuglen. Å! Hvor mange slike fugler feller ikke fjær uavlatelig og stikker nebbet gjennom sprinklene for å hakke på hele menneskeheten!

Vennskapets vinge burde aldri felle en fjær, men slektfølelsens vinge skulle ikke en gang bli stekket, den skulle få vokse seg stadig større og skjønnere.

En formiddag satt Sampson Brass på pinnestolen sin og skrev av et eller annet juridisk dokument og klorte iltert med pennen. Det var som om han skrev på selve hjertet til dem som dokumentet var rettet mot.

heller ikke kan jeg tenke meg
at noen pike som i en eller annen fremtid
vil se solens lys, kommer til å bli like dyktig

dem jeg ikke ville annet enn vel
var ofte de som var verst mot meg