Det er klart det ikke bare var fine dager, klart jeg var på grensen til å hate deg innimellom, slik du var i nærheten av, eller kanskje hatet meg enkelte dager, klart jeg visste at du satt der inne og grein på vaskerommet og jeg klippet ned hele hekken før jeg kom inn og hentet deg. Jeg vet det. Men det har ingenting å si.

She stopped. It was time to take the pumpkin out of the pot and eat it. In the final analysis, that was what solved these big problems of life. You could think and think and get nowhere, but you still had to eat your pumpkin. That brought you down to earth. That gave you a reason for going on. Pumpkin.

Hun satt ved kjøkkenbordet. John skjenket rødvin i to glass og rakte henne det ene. Av gammel vane slynget hun vinen rundt i glasset. Hun glemte ofte navnet på datteren, hun som var skuespiller, men hun husket å slynge vinen i glasset og at hun likte å gjøre det. Sprø sykdom.

Hun fingrer med glidelåsen på hettejakken, vil at han skal høre lyden av henne og snu seg mot døren. Hun tar noen forsiktige skritt fram mot sengen. Kanskje hun skulle ... Nei, det er ikke hennes ansvar å nærme seg nå. Hun lister seg tilbake og lukker døren forsiktig inntil igjen.

Han ønsket at hun kunne stå sånn for alltid. Med ryggen til de andre, vendt mot ham.