Ingen lesetilstand
2019
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Ingrid Winters hverdag er som vanlig preget av utfordringer. På jobben skal de flytte inn i åpent kontorlandskap med clean desk-policy og nye, synergiskapende samarbeidsformer, stikk i strid med Ingrids drømmer om professortittel og sabbatsår. Hjemme har Ingrid stigende bekymringer over datteren Alva, som løper feil vei på fotballbanen, ikke tør å ta på papir og lar seg herse med av klassens dronning Sara. Samtidig nærmer det seg jul, og uten å orientere mannen Bjørnar har Ingrid klart å invitere både foreldre, svigerforeldre, søster med barn, moster Kari og minst et par ekstra til en julefeiring som nærmer seg med stormskritt.
Legg til den hypervellykkete nabodama med sin bloggsuksess på Ingrids bekostning, et par bekymringsvekkende kuler i nakken, en julekalender som aldri blir ferdig, foreldre som aldri er fornøyde og litt generell dødsangst, og du får Ingrid Winters hverdag i et nøtteskall.
Winterkrigen er Janne S. Drangsholts tredje frittstående roman om Ingrid Winter.
Forlag Tiden
Utgivelsesår 2018
Format Innbundet
ISBN13 9788210056604
EAN 9788210056604
Serie Ingrid Winter (3)
Genre Humor
Språk Bokmål
Sider 345
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Herlig samtidskomedie med feel-good-snert. Trenger du litt latter i mørketiden er dette et godt tips. Les gjerne mer her
Etter å ha lest ei temmelig krevende bok var jeg klar for noe mer "lettbeint". Men dette ble for mye av det gode. Tidsklemme, problemer med sjefen, problemer med foreldre, søsken og svigerforeldre, problemer med barnas lærere, problemer med "vellykka" bloggevenner - jeg ble helt svett av alt som ble dynget på hverandre her. Nå skal jeg lese gammeldags krim.
Jeg har vært trofast heiagjeng til Ingrid Winters små og store kamper, også her i bok nummer tre av hennes liv og virke, nevroser og nederlag. MEN…. Mens koronakrigen har rast mens jeg har lyttet meg gjennom denne boken har jeg tenkt litt på hva mon Ingrid Winter ville gjort hvis hun var midt oppi dette? Kanskje hun en gang for alle hadde fått livet sitt litt mer i vater og tenkt; «Er det så nøye da??!» Tenkte på å si det til henne mens jeg hørte på boka her. Samtidig, jeg har trua på henne. En sår og sart streng dirrer under i fortellingen- som jeg lytta ekstra til. Den gjorde seg, midt oppi all humorgalskapen og nevrosene. Først og sist er jo dette fin-fin humor! Men med litt alvor.
Herlig, lettlest og humoristisk. Bøkene om Ingrid Winter er deilige avbrekk.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketOg jeg smilte og nikket og hatet dem litt for alle løgnene deres.
"Lykken inntreffer når smerten tar en pause"
Vi sendte blomster sammen med et kort hvor det stod «Takk for alt», og som dermed tydelig signaliserte at vi regnet henne som død.
Vi var den norske middelklassen. Vi hadde ikke annet valg enn å bli her og kjempe. Men det var ikke alltid kreftene strakk til.
Men istedenfor å bestille time hos legen satte jeg meg foran Google etter at kjøkkenet var ryddet og alle var sendt avgårde til hver sin fritidsaktivitet. 'klump i nakke' og 'problemer med å svelge mat', skrev jeg inn i søkefeltet. Og fikk bekreftet at jeg hadde cirka to uker igjen å leve, og at det egentlig var altfor sent å gå til lege. Akkurat som jeg hadde mistenkt hele tiden
Det var vår generasjon som stod for tur. Som stod i en kø hvor det som ventet oss, var usammenhengende gnåling om fortiden. Tung pusting. Skravle bein. Dårlig mage. Leverflekker i ansiktet. Høreapparat. Brukket lårhals. Grønn stær. Myk mat. Tynt hår. Bingo. Død
Denne innsikten lå og gnikket uavlatelig på hjernen min og jeg visste at den før eller siden kom til å mutere om til enten magesår, stresskreft eller blodpropp
Det kjentes meningsløst. Men bare hakket mer meningsløst enn i det hele tatt å gå på jobb. Dette stedet hvor kunnskap i stadig større grad ble bestridt, mistrodd og tråkket på, og hvor man syntes å leve for å gjøre endringer for endringens eller departementetes skyld. Men hva skulle et menneske med doktorgrad i engelsk samtidslyrikk med særlig vekt på tehom gjøre? Hvem ellers ville ansette et menneske med minimal utdanning innen didaktikk og pedagogikk? Svaret var ingen. Ingen andre ville noensinne vurdere å ansette meg. Ikke engang jeg ville ansatt meg selv
Det hendte at jeg var bekymret. Bekymret for utilstrekkelige restriksjoner på skjermbruk var ekvivalenten til røyking i hjemmet. Selv hadde jeg eksem og astma til jeg ble voksen, og inni meg anklaget jeg sigarettbruken til foreldrene mine for disse lidelsene. Men hva ble konsekvensene av våre egne forseelser? Manglende forståelse av sosiale bånd og relasjonener, som førte til at den neste generasjonen fremdeles var enslige når de var femti, seksti og sytti? Unge mennesker som var ensomme og deprimerte, men ikke skjønte hvorfor og fortsatte å helle nedpå med energidrikk og antidepressiva mens de binget på sesong hundre av Games of Thrones eller plaffet med andre menneskers avtarer på internett?
Jeg undret meg over i hvor stor grad jeg faktisk representerte den onde siden, og om jeg burde prøve å bli et bedre menneske. Jeg burde i hvert fall prøve å være mindre Ingrid Winter