Erling Greftegreff "Trekkfuglene"

To mord på en natt i Hønefoss er uvanlig. Den ene tilstår med det samme, uten å våge å si hva som er grunnen til det, mens den andre er en iskald leiemorder. Når politiførstebetjent Wilhelm Gran og den nye usikre Mia begynner å nøste i dette, så viser det seg at saken har forgreninger til Sør-Afrika med ulovlig handel av jakt-trofe på ukjente dyr, samt diamanter som blir smuglet ut.
Dette er den første boka til Erling Greftegreff om politiførstebetjent William Gran og hunden Satan. William er verken alkoholisert eller har store personlige problemer i livet, det bidrar til å gjøre hovedpersonen troverdig
Forfatteren er til daglig ansatt på Hønefoss politistasjon, samme sted som handlingen foregår. At han jobber som politimann kommer tydelig og troverdig frem i boka. Boka har et godt språk. Når noen spør meg om boktips, er Erling Greftegreffs sine bøker de første jeg drar frem og anbefaler. «Trekkfuglene» er en god bok, der sidene fyker avgårde, så dette er en virkelig godt skjult leseskatt. Jeg sier bare: Løp og kjøp. Du vil ikke angre!
Et tips: Sett av tid når leser, for du kommer garantert ikke til å klare å legge boka fra deg.
Boka gis ut på LIV Forlag og kan både bestilles direkte fra dem og i din lokale bokhandel.

Her er min omtale av Trekkfuglene. Linken fører til min bokblogg.

Her er min anmeldelse av "Trekkfuglene" (ekstern lenke)

Det er mye å like ved denne boka: den er spennende å lese, historien er god, handlingen drives framover uten mange dødpunkter og samspillet mellom hovedpersonene er godt skildret.

Samtidig er det litt å sette fingeren på: den actionfylte avslutningen og løsningen er litt for heseblesende; noe denne boka ikke er alene om, men derimot deler med en del andre norske kriminalromaner.

Dessuten er boka merket av noen skjønnhetsfeil som gjerne skulle vært ryddet opp i. Trykkfeil er én ting. Språklig henger jeg meg opp i at ingen har luket ut feil bruk av enkelte ord, for eksempel at det er forskjell mellom arm og erme, eller hviske og viske. Det mest påtakelige er imidlertid forvekslinger av navn, og særlig at en viktig person i boka "plutselig" flere ganger skifter fram og tilbake mellom to forskjellige etternavn.

En interessevekkende start på boka. I nærheten av Hønefoss blirdet omtrent samtidig begått omtrent samtidig to drap. Begge de drepte er eldre menn. Det påfallende er utførelsen og sporene på drapsstedet. Mens det ene resulterte i masse blod, fantes det ykke noe spor ved det andre. Sannsynligvis dreier det seg om to forskjellige drapsmenn, kanskje begge fargede.

Dwn første avslørte seg raskt gjennom sine blodtilgrisede klær. Han ble arrestert, men nektet plent å uttale seg. Den andre drapsmannen ble straks plukket opp av en bil (en avtale gjort på forhånd). På en bro stopper bilen. Mannen hopper ut i den iskalde sjøen, dukker under og svømmer bort til et brukar. Politiet som kommer til, leter og leter og konkluderer til slutt med at den rømte har druknet. Men mannen kommer seg omsider opp og vandrer videre, bryter seg inn i forlatte hus, og spiser alt han kommer over f.eks. talgklumper hengt opp i trærne til fuglene.

Politiets undersøkelser viser at begge de to drepte hadde vært svært ivrige jegere. Begge hadde ved ulike tidspunkt reist flere ganger til Sør-Afrika. Dyre reiser til tross for at ingen av dem hadde noen god økonomi. Altså, konkluderer man med at noen må stå bak og sponse disse reisene. Men hvorfor? Har de to drepte blitt brukt i ulovlig smugling av f.eks. utrydnigstruede dyrearter eller av diamanter? Det skal vise seg at sannheten er en helt annen.

Handlingen gjør her og der et sprang bakover i tid, flere tiår. Der stanser den ved en sørafrikansk familie med flere barn. De to yngste er en jente og en gutt. Jenta er svært velsett i familien og lillebror forguder tydeligvis søstera si. Men så skjer det noe med jenta, og dette resulterer i hendelsene i Norge nå flere tiår senere. Her synes jeg det er vanskelig å få handlingen til å henge sammen på logisk vis. Forøvrig er boka godt skrevet.