Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Den kalde krigen tok slutt og det virket som om liberale demokratier hadde seiret og at det gikk mot en fredfull og globalisert verden, men erklærte vi seieren for tidlig? Det sies at fortiden er et annet land. Det kan også sies om fremtiden. Men hvilket land? For Europa og USA er svaret klart: Russland. Populisme og autoritære styresett har igjen funnet en grobunn i verden. Timothy Snyder viser oss hvordan Russland opererer i vesten for å ødelegge vestens styre og levesett ved å støtte høyrepopulister i Europa, invadere Ukraina og drive påvirkningskrig med Brexit og det amerikanske presidentvalget som omdreiningspunkter.
Forlag Press
Utgivelsesår 2018
Format Innbundet
ISBN13 9788232802210
EAN 9788232802210
Språk Bokmål
Sider 359
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Forfatteren er historiker og opptatt av de store linjer i historien, også når han tar for seg begivenheter i vår nære fortid. Det gir sammenheng og mening til framstillingen hans av russisk politikk i tidsrommet 2010-2016. Som det går fram av tittelen Veien til ufrihet er resultatet av Snyders analyse ganske så dystopisk.
Putins «evighetspolitikk»
Han betegner russisk politikk under Putin som «evighetspolitikk» inspirert av fascistisk tankegods fra mellomkrigstiden. Den for de fleste ukjente tenkeren Ivan Iljin (d. 1954) regnes som ideologen som har påvirket dagens nasjonalistiske og høyreorienterte politikere og skribenter. Noe av dette virker fjernt inntil Snyder påpeker at flere av disse personlighetene har vært aktive i forbindelse med den russiske okkupasjonen av Krimhalvøya og krigføringen i Øst-Ukraina.
Snyder mener at «evighetspolitikken» styrker ulikheter og hindrer sosiale og økonomiske framskritt. I stedet vektlegges symbolpolitikk og stadig kamp mot reelle eller innbilte fiender. Den nye russiske grunnloven, som gir Putin anledning til å sitte som president i ennå mange år, er et godt eksempel på denne stillestående politikken som motarbeider maktoverføringer slik vi ser i demokratiske land som Norge.
Tidlige røtter
Men denne politikken er ikke Putins fortjeneste alene. Den begynte med den sovjetiske partilederen Brezjnevs vektlegging av Sovjetunionens seier over nazistene i 1945. Det brøt med kommunistenes vekt på at historien beveger seg uunngåelig framover i henhold til marxistisk teori. Men allerede Stalin framholdt russernes ledende rolle i Sovjet, slik også den nye grunnloven i Russland gjør.
Snyder framholder at «evighetspolitikken» også preger den ekstreme høyresidens politikere i resten av Europa og USA.
Ukraina, Polen og USA
Snyders tilnærming gir skikkelig driv til framstillingen av den politiske krisen i Ukraina 2014 og den etterfølgende angrepskrigen mot to provinser i Sør-Ukraina, Donetsk og Luhansk. Snyder mener at russernes propagandakrig var enda mer effektiv enn bakkekrigen. Mange vestlige journalister og politikere lot seg besnære - i allfall i begynnelsen.
Derimot synes kapittelet om Polen så full av konspirasjoner at det virker som om forfatteren selv har mistet oversikten. I siste kapittel tar Snyder for seg Trump-kampanjens nære kontakter med Russland foran valgkampen i 2016. Også Trump gir etter hans mening uttrykk for «evighetspolitikk» med få reelle løfter om sosiale og økonomiske forbedringer. Den amerikanske kapitalismen fører ikke lenger uungåelig til økonomisk framgang og økt likhet. I stedet har USA fått en «smertepolitikk» som bare lindres gjennom symbolpolitikk og angrep på ytre fiender.
Viktig bok med klare svakheter
For å få knyttet alle disse politiske begivenhetene sammen bruker Snyder en rekke begreper som «evighetspolitikk» som neppe kommer til å gå inn i hverdagsspråket. Selv om han selv står for en demokratisk tankegang med vekt på rettsstaten og gode systemer for maktskifter, virker det som om han mener at dagens vestlige demokratier har lite å stille opp mot de autoritære tendensene vi ser i Øst-Europa og Amerika.
Boka virker skrevet under et veldig tidspress. Det er mange småfeil når det gjelder fakta, som at et ungarsk parti omtales som østerrisk. Selv om Snyders begrepskjema gir driv og plan til framstillingen, gir den også grunnlag for en en forenklet forståelse av kompliserte forhold i russisk, europeisk og amerikansk politikk.
En interessant bok. Lærte mye om forbindelsen mellom Russland og USA.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketTrump glitret mer enn de republikanske konkurrentene i debatter fordi han hadde mange års erfaring i å spille en oppdiktet person på tv. Trump kringkastet uvirkelighet, og det hadde han holdt på med en stund.
Brexit var en triumf for den russiske utenrikspolitikken og et tegn på at nettkampanjer i Moskvas regi kunne endre virkeligheten. [ . . . ] På grunn av en feilaktig forestilling om at de hadde en forhistorie som nasjonalstat, stemte britene (primært engelskmennene) seg ned i en avgrunn der Russland ventet på dem.
Russland kom først til evighetens politikk. Med kleptokratiet ble de politiske dydene maktoverdragelse, integrering og det nye umulige, og dermed måtte den politiske diktningen også gjøre dem utenkelige.
Hvis vi ønsker oss en bedre redegjørelse for det gode og det onde, blir vi nødt til å gi den historiske tenkningen nytt liv.
Sakprosabøker som indikerer at det er all grunn til å være pessimistisk. Kall dem gjerne faktabaserte dystopier.