Før stilte politiet seg opp i gatene med skjold og batonger når det var slåsskamper og opptøyer på gang. Det var blitzerne på den ene siden og politiet på den andre.
Nå prøver politiet i større grad å forebygge. De finner lederen og initiativtakeren til det potensielle bråket. De kjører hjem til vedkommende, ringer på og spør om det er sant som ryktene sier, at han har tenkt å slåss eller lage utrivelige tilstander. Da vet lederen at han er sett, og at politiet har tenkt å følge med. Roer lederen seg, roer resten seg. Strategien omtales som "dialoglinjen" og er typisk for norsk politi. I stedet for å rykke ut med fem politibiler når slåsskampen er i gang, rykker de ut med èn bil for å drive forebygging.

Tidligere jobbet Hansen i psykiatrien, men der var det visstnok så mange gærninger at han bestemte seg for å bli politi i stedet.

Terroren er som vann, den finner sine veier uansett.

Rundt 1300 mennesker lever med voldsalarm i Norge. Det har vært en markant økning de siste årene. I 2013 ble det innført en ordning med omvendt voldsalarm. Hensikten med alarmen er at det er gjerningsmannen og ikke offeret som skal belastes. Gjerningsmannen må gå med fotlenke, og hvis han nærmer seg offeret, varsles politiet. Men få er blitt dømt. Bare fem gjerningspersoner går i dag med en slik fotlenke.
En voldsalarm kan bidra til å skape trygghet, men det finnes folk som lever enda mer beskyttet.

Effekten av dialoglinjen til stovnerpolitiet er vanskelig å måle. Det er umulig å telle antall kriminelle handlinger som ikke har funnet sted. Dette er forebyggingens dilemma. Alle politifolk tror at forebygging virker, men ingen vet nøyaktig hvor mye og i hvilken form. Politiet må altså investere betydelige ressurser i noe de ikke vet resultatet av.
Vil den myke og forebyggende linjen overleve i fremtiden? Eller vil vi se et mer aksjonsrettet og hardere politi som reagerer på kriminelle hendelser når de oppstår?

Ensomhet er et helseproblem som kan ramme alle. Det gir seg utslag på ulike måter. Noen føler seg ensomme når de er for seg selv, andre føler seg alene blant andre mennesker. Når de går på jobb, ser de kolleger, ikke venner. Når de går på skole, ser de elever, ikke klassekamerater.

Vi kan ikke dele inn mennesker i psykisk syke og psykisk friske. Det finnes et hav av nyanser.

Politiskolen fikk høgskolestatus i 1992, og utdanningen fikk en større vekt på teori og forskning. Dagens politibetjenter har fullført videregående skole og et treårig høyskolestudium. Mange politifolk har studietillegg, og noen har mastergrad. Å ha fem til seks års høyere studier er ikke lenger uvanlig for en ung politibetjent. Norge har en av de høyest utdannede politistyrkene i verden. Moderne politifolk har studert, reflektert og teoretisert, slik som akademikere på universitetet.
Politihøgskolen er en attraktiv skole. I perioden 2011-2016 økte antall søkere til politiutdanningen med nesten 70 prosent. Stadig flere kvinner blir politi, også dem med minoritetsbakgrunn. Kvinneandelen på Politihøgskolen nærmer seg 50 prosent. Karakterkravet for å komme inn på studiet ligger på rundt fem i snitt. I tillegg kommer praktiske opptaksprøver som stiller krav til fysiske og psykiske evner.
Inn kommer en generasjon politibetjenter som har vokst opp med internett, sosiale medier og likestilte kjønnsroller. De er flinke, flittige og opplyste.

Fred i Groruddalen avhenger av fred mellom religionene. Det er ingen hemmelighet at det har etablert seg ulike religiøse grupper i Groruddalen som har tatt med seg problemer fra hjemlandet. Særlig mellom ulike muslimske grupper har det tidvis vært ampert.
Stovnerpolitiets strategi om å satse på forebygging og etterretning gjelder også her. De går i dialog med moskeer, synagoger og kirker, og de deltar på kulturdager og festivaler. Noen ganger inviterer politiet til temakvelder på Stovner politistasjon. Av og til megler de i konflikter.
Før kom politiet inn i konfliktene etter hvert som de ble avdekket. Nå prøver politiet å komme inn tidligere, slik at uroligheter ikke forverrer seg.

For noen føles det bedre å være en skurk enn å være ingenting.