2013
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Steinbygningen kom ut i Tyrkia i 2009 og ble belønnet med Sait Faik-prisen, den viktigste litteraturprisen.
Boka består av fire fortellinger, rammene er fire rom: Innvandrerhuset i en nordisk havneby med trikker, blek sol og vonde minner, lungeavdelingen på et sanatorium i Schwarzwald, et fengsel, og så selve Steinbygningen - torturkammeret uten bestemt beliggenhet. Asli Erdogan dveler mer ved tortur, lidelse og død enn tidligere, da slike opplevelser har ligget under som vage og farlige minner.
I Steinbygningen beskrives den dypeste menneskelige lidelse og oppgivelse på en medfølende måte, med omsorg for ofrene, uten å låse dem i en offerposisjon, fordi det lyriske og musikalske er så sterkt til stede.
Asli Erdogan er en alternativ tyrkisk litterær stemme. På en språklig original måte bærer hun vitnesbyrd om urett, ikke bare fra vrangsiden av det EU-tilnærmende Tyrkia, men i verden.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9788205421684
EAN 9788205421684
Serie XS
Språk Bokmål
Sider 150
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Steinbygningen er ingen roman, ingen rettlinjet historie. Teksten gir ingen sammenhengende meningsfull beretning om et menneskeliv. Fraværet av sammenheng er merkelig nok også denne litterære tekstens styrke. De skjønnsomt tegnede bildene er følsomme og ser... .Teksten søker å beskrive det som ikke lar seg gjenfortelles. Den søker etter ord for det å være til, selv når det å være til lenger ikke er å være, men noe annet. Denne tilstanden av noe annet, av å eksistere på den andre siden av det å ha fremtid og ikke kunne speile seg selv i sammenhengende fortid, klarer Asli Erdogan å kalle frem i alle tekstene. For meg er dette sjeldent god skrivekunst.
Den er stappfull av gode sitater, men etter 95 sider måtte jeg bare gi meg. Det blir for tungt, for filosofisk, meningsløse fraser.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHun virka glad, og å se denne gleden i det maltrakterte unge ansiktet virka av en eller annen grunn sterkere på Filiz enn om hun skulle hatt et sårt uttrykk.
"De levde trygt med den tåpelige komforten som er så typisk for intakte liv som ikke inneholder en eneste tragedie, og under disse forutsetningene uttale de seg generelt om mellommenneskelige forhold. Urette så de inn i framtida uten å blunke, som om de så inn i kameralinsa. Retusjerte var de også".
Åh, herregud! Hva er dette for et hysteri? Hvilken maskerade er det jeg har havna i? tenkte Filiz : Nå begynner vi å leike krig også. En gjeng med tuberkuløse, halvgale kjerringer. Vi mangler bare skrangler i hendene!
Forfall er en rettighet de tilkjenner seg fra tid til annen, usselhet et privilegium de unner seg så lenge det pirrer smaksløkene.
Om ikke den tåkete glorien av galskap beskytter han mot kulde, smerte og slag, så beskytter den han i alle fall mot de første minnene fra steinbygningen.
Det jeg var mest redd for, var at han der og da skulle heve blikket fra gulvet og se på meg på den måten. Det var jeg mest redd for....Det jeg helst ville, var også dette, at han skulle se på meg på denne måten, se meg på sin måte mens han mumla et ord til meg.
For å kunne bli født på ny, må du først begraves med et speil og et hjerte.