"Hva," tenkte jeg, "om den vidunderlige drikken styrker ditt indre med åndelig kraft; ja, kunne tenne den sluknede flammen så den strålte opp i nytt liv? - Om ikke et hemmelighetsfullt slektskap mellom mellom din ånd og naturkrefter, stengt inne denne vinen, her hadde åpenbart seg, og at den samme duften som bedøvet den svakelige Cyrillus, bare vil virke velgjørende på deg?"

"Ja, dere kjenner henne," sa hun til venninnene. "Hun tok litteratur sammen med oss i vårsemesteret - hun lyse med bred Brooklyn-dialekt. Dere husker vel henne?" "Ja," sa en av de andre. "Hun likte ikke Jane Austen. Jeg trodde dr. Michalak skulle få anfall."

Døden er skremmende for mange. Det er selve døden vi frykter ettersom vi ikke vet hvordan vi kommer til å dø. Men som døde slipper vi alt det som holdt oss fanget i redsel og uro. Det er ikke døden vi skal være redde for, men muligens det som hender før døden befrir oss fra det som forårsaker dødsøyeblikket.

Det er tøft å være annerledes. Folk blir redde. Men det er aldri uoverstigelig.

Vampyr. Det er et veldig provoserende ord, forbundet med for mange klisjeer og dameromaner. Men jo da, jeg er redd jeg er det. En fullt fungerende vampyr.

Faren min likte gode historier. Jeg tror ikke han noen gang har skrevet noen, men fortelle historier, det kan han. Han likte tanken på myter og ånder. Jeg tror at det er noe av grunnen til at jeg skriver de tingene jeg skriver. Vi er begge fortellere på hver vår måte, og jeg falt ikke så veldig langt fra stammen.

Ingen fikk panikk - ikke før en ung, oversminket flyvertinne brøt sammen og hylte "Herregud! Me ska dø!", for så å besvime langflat i midtgangen. Da utbrøt det til gjengjeld full oppstandelse.

Det er bare en slags tarvelighet, en slags kulde vi har i oss alle, en slags hjelpeløshet som får oss til å misoppfatte livet når det er rent og enkelt, som får tilværelsen til å se ut som et grenseland mellom intet og intet, og får oss til å oppføre oss verken bedre eller verre enn dyr som møter hverandre på sin vei - vaktsomme, uten overbærenhet, uten tålmod eller begjær.