2022
Omtale fra forlaget
Gripende roman om å viktigheten av å bry seg, og om menneskets forhold til naturen. Raymond har bodd i skauen hele sitt voksne liv. Det er en forutsigbar og god tilværelse, men denne varme sommeren tørker ut blåbærlyngen og vekker minner om en annen hetesommer, den som endret livet hans for alltid. Og varmen bringer med seg folk. Hvorfor er hun i den store tømmerhytta tilbake, etter alle disse årene? Og guttungen som reker rundt i skogen med bare føtter og skitten T-skjorte, er det ingen som passer på ham? «Til og med asfaltelskere kommer til å finne skogens ro, med denne romanen. (…) Den røde tråden i historien er tydelig, og medrivende, så dette er en roman det var vanskelig å legge fra seg.» [Terningkast 5] Tine Sundal, bokblogger
Forlag Vigmostad Bjørke
Utgivelsesår 2021
Format Innbundet
ISBN13 9788241955440
EAN 9788241955440
Språk Bokmål
Sider 313
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
I de siste årene har jeg likt Tove Braathens nøtkerne og rolige fortellerstemme i romanene sine. I fjor ga hun ut Marka, og kan ikke si at jeg er like begeistret.
Grunnen er at denne ble vel noe tørr sammlingenet med tidligere romaner jeg har lest av henne: Effekten av måneskinn på nyfallen snø og Ja, vi elsker. Syntes ikke Marka hadde den samme gnisten og karakterene ble noe gjennomsiktige denne gang.
Menneskets forhold til naturen
Naturen er nok de fleste har et forhold til, enten positivt eller negativt. Noen synes at det er avslappende, og noen frykter det. Raymond er en mann som har bodd i skogen lenge og forlater den kun når han skal handle. Han bor for seg selv og sine egne tanker.
Leon er en ung gutt som bor sammen med en mor som forsømmer sine plikter på grunn av angst, og sikkert også andre ting som ikke ble nevnt. Det er han som handler mat, lager mat og prøver å holde ting i orden. Ofte får de besøk av de fra bydelen som de kaller det, som holder dem under oppsyn. På en skoletur i skogen, blir Leon oppmerksom på en gammel hytte som han blir fascinert av, og han får et slags dragsug som alltid fører ham tilbake dit. Han leker at det er hans skjulested, hans fristed.
Også har man Halldis som drar til hytta etter farens død. Hun tar med seg samboeren sin dit. Selv om de har vært sammen en stund, føles det ut som om hun er sammen med en fremmed. Oppveksten hennes har vært alt annet enn enkelt.
Vil disse tre menneskene krysse hverandres stier i skogen, og har de noe til felles i det hele tatt?
Lite troverdig denne gang
Som i de andre bøkene hennes, har også denne boka en slags driv, og jeg likte beskrivelsene hennes av naturen. Hun er også god på å beskrive vanskelige situasjoner. Men denne gang ble jeg ikke dessverre like bergtatt som de andre bøkene jeg har lest av henne. Det føltes som om noe manglet, men vet ikke hva, og enkelte partier, ble kanskje noe barnslig og ikke helt troverdig.
Selv om denne boka ikke traff meg helt, vil jeg lese mer av Braathen, for bøkene hennes bringer med seg en slags ro som jeg liker, og er spent på hva hun kommer til å skrive om neste gang.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse)
Nå forstår jeg hvorfor min søster liker denne forfatteren!
Vakkert skrevet - en hyllest til marka og skogen. Velskrevet og med god flyt
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket