Christiana Figueres: Vi må kunne være både sinte og handlingskraftige, både fortvilte og optimistiske. Vi må klare å ha disse følelsene i oss samtidig. Ellers får vi ikke gjort noe, og da har vi i hvert fall mislykkes.

Kelsey Juliana: Hvis en voksen forteller meg at ungdom vet for lite, er mitt svar: Hvordan kan du selv vite så mye og likevel velge å ikke handle? Hvordan kan du la være å gjøre noe når vi unge ber deg om å være med på å løse klimakrisen?

Å avskrive barn blir noen ganger gjort fordi det gjør det enklere for den som avskriver dem.

Klassa var sett saman av tjuefem ukarismatiske elevar som gjorde som dei fekk beskjed om og ikkje stort meir.

Cecilie snufset og dro en hånd under den våte nesen, og satte seg ved siden av broren.
"Du er blitt så tynn," sa hun.
"Det er jeg jo ikke," sa han, "men kanskje litt slankere."

Og hvis de stimlede sammen mod ham og vilde stoppe ham i Farten, tog han sin tilflukt i Bibelen; der fandt han altid noget, han kunde kaste i Hovedet paa sine Fiender: Bibelen er en tyk Bog.

Det kan gjerne være slik at anvendelsen av semikolon øker med antall år ved en anstalt for høyere utdannelse, men dette argumentet vil de fleste med høyere utdannelse avvise som irrelevant.

Inget stort i livet kan göras utan en stor känsla.

Vi menneske et fødde frie og vi er fødde vakre, så korleis kan det ha seg at nokon kan finne på å ta den fridommen og venleiken frå eit lite barn.

Dette hadde tatt nokre år å forstå: at ersom ein brått kjende ein desperat trong til å kvitte seg med eigne kroppsdelar, berre sparke av seg kropp og sjel (mens ein gjerne brølte, eller freste), slik ein sparka av seg tunge, tronge støvlar, var det hormon som var på spel, og ikkje berre ei viss oppfatting av eksistensen, og ein sjølv i han. Om ein brått blei konfronterande sjølv om ein elles heldt seg unna konfrontasjonar, om ein til og med vart ufin, skarp, direkte, om ein helte øll i hovudet på nokon, om ein slengde si eiga veske i bakken midt på Torgalmenningen klokka halv tre om natta i fullt raseri så leppestift og bind og anna veskeinnhald rausa utover, om ein ville slå opp med alle ein kjede, om ein kjende at NO! var det berre NOK! med ALT!, om ein stod på kanten av Sverresborg festning og såg ned på trafikken på E 39 og kjede at ein burde hoppe, kan hende var ein då premenstruell. Somme ville nok påstå: Ein var eit menneske. Dette var allmennmenneskeleg. Men etter mange år som kvinne kunne ein no faktisk ha kviskra, skjult bak handflata: Men det kan også vere PMS. I'm sorry.

Jag sitter och planerer att skriva en artikel om alla dessa unga kvinnor i dagens ungdomslitteratur som räddar de unga männen genom att männen förälskar sig i dem. Artikeln ska heta "Nådens tuttar. Om skönheten och odjuret och den frälsande flickkroppen"! Jag vet inge om någon kommer att publicera den.

Hvor sterkt dette etterrettelighetsregimet står, varierer med miljø og situasjon. Et ekstremt forsvar leveres ofte av vitenskapsfolk som vil distansere seg fra all "alternativ" tenkning, og som finner det maktpåliggende å definere slikt som humbug. Slike etterrettelighetsfundamentalister vil ofte være anti-religiøse og vise liten faglig interesse for fenomener som åpenbart ikke kan håndteres med fornuften alene: kjærlighet, intuisjon, det sublime - for å nevne noe.

[Begrepshistorien] kan vi overse, og dermed bli kunnskapsløse nok til å hevde at "neger" betyr det samme i dag som for 60 år siden.

I denne lille boka vil du møte sakprosa på flere ulike stilnivåer, og det er langt fra bare intellektets utløsningsbehov som skal tilfredsstilles.

På samme måte som vi har fysiske drifter som krever sin utløsning, har vi også behov for intellektuell utløsning.

All this 'fancy stuff' about types of text and ways of meaning is fine and dandy, but we are dealing with people who can't read the back of an aspirin bottle (because it is written at a tenth-grade level or whatever) and, thus, could poison themselves or their children.

When goverment say there is a crisis in literacy, the problems are often elsewhere.

Du legger merke til meg: ikke i øret, i brystet. Jeg er lykken din.
Når du puster ut, synes du det er som om du puster ut for første gang. At alle de andre utpustene har vært tvungne svar på innpust. Nå kjenner du deg fri.
Det er fordi jeg er her. Lyden du ikke hører, men kjenner i brystet. Lykken. Lyden som legger et fint lite sonisk teppe over skammen.
Du kan si det, og mene det: jeg er lykkelig.
Dette er ytterst få forunt. Du er sjelden, jeg er din lykkes grunn, å legge meg over alle misgjerningene dine, oppleve dem istedenfor deg. Buffersonisk ulykkelig være lykken din uten at du vet det. Det sier seg selv, ingen tenker på meg. Jeg er det-fullkomment-ensomme.

JEG ER ATTEN. Heng Gud, drep børsmeglerne, vi skal bevæpne oss og storme byrådet. Jeg tar kjæresten min på brystet på trikken. Jeg pisser på Karl Johan, jeg knuser vinduer med ølflasker. Når jeg kommer hjem legger jeg meg under dynen, jeg har bamser i sengen, sover med døren på gløtt, noen kunne komme inn.

We need other people to be anything.