Informasjonskapsel ...(engelsk cookie), kan også kalles kjeks

Nettleser ...program for vandring på nettet (...)

Vevsted ...(jf. web site) også kalt nettsted, vevteknologi, nytt i veven

"Jaja, og nå må nok vi også komme oss hjem," sa Kengu. "Adjø, Brumm." Og med tre lange hopp var hun vekk. Brumm fulgte henne med øynene. "Jeg skulle ønske jeg kunne hoppe slik," tenkte han. "Men sånn er det, noen kan - og noen kan ikke."

Å forgifte barn er grusomt. Men noe må man jo gjøre med dem!

Når du blir flau over noe du vet du ikke burde bli flau over, ender du i den grusomme sirkelen der du blir flau over at du blir flau... og det er VIRKELIG flaut.

Man bør aldri gjøre noe man ikke kan snakke om etter middagen.

Jeg vil ikke ha penger. Det er bare folk som betaler regningene sine som vil ha det, og jeg betaler aldri mine.

Tidligare hadde eg det problemet at eg sov så tongt at eg datt tvers gjøna sengebånnen.

For å ver heilt ærlige, så e eg vel ikkje heilt ærlige av meg.

Aleine. Det er det vi er. Alle sammen. Og så later vi som om ikke.

Benedikte ser i taket.

Så vi finner noen. Noen å være sammen med. Så det ikke kjennes så ensomt. Så vi glemmer at vi er aleine. Så vi glemmer at vi skal dø. Det er derfor mennesker forelsker seg. Det er et slags hukommelsestap.

Men hun er i hvert fall ikke forelska. Ikke i noen.

Sinne og bitterhet vil spise deg opp innenfra.

Familie er ikke noe du ber om, de er noe du får.

Det kan ta livet av ein mann, det å tenkje.

Store-Jan Skrelling

Folk blir så fjollete når de blir forelska. Eller helt blåst. Det kan ikke være sunt.

Når man ikke hører hjemme noen sted, hører man hjemme overalt.

Klokest er den som vet hva hun ikke vet.

En av livets aller bitreste sannheter er den at det nettopp er sengetid når noe begynner å bli spennende.

For når man er en Bjørn med bare en Liten Forstand, og man Tenker på Ting, så er det ofte at denne Tingen kjennes så mye lurere ut når den er inne i det enn når den kommer ut og andre kan se på den.

Ole Brumm

"Og hvordan står det til?" spurte Brumm. Tussi ristet langsomt på hodet. "Ikke mye hvordan," sa han. "Jeg har ikke følt meg riktig hvordan på aldri så lenge."

"Når du våkner om morgenen, Brumm," sa Nøff etter en lang stund, "hva er det første du da sier til deg selv?" "Jo," sa Brumm, "jeg sier: Mon tro hva jeg får å spise til frokost? - Hva er det første du sier, Nøff?" "Jeg sier: Jeg lurer på hvilke spennende ting som kommer til å hende i dag," svarte Nøff. Brumm nikket tankefullt. "Det er omtrent det samme," sa han.

• Schlipp meg, din helschikes hvaaaaaaaaaaalross! [...]
• Kom deg vekk, din jækla schittdritt! Ikke ta på meg, for schatan! [...]
• Ikke ta på meeeg!

Gode, gamle Kit Soltvedt