Ingen lesetilstand
Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Tommy Kristoffersen skal dra på en gjenforeningsfest med gymnasklassen etter 25 år. Dette fører til en rekke uoverstigelige hindringer for nevrotikeren Tommy. Ikke minst er han opptatt av hvordan han skal takle det når det kommer til den uungåelige selvpresentasjonen under festmiddagen. Han blir nødt til å lyve, det ser han klart. Men hva skal han lyve på seg? Dette er den andre romanen om Tommy.
Omtale fra forlaget
Det jeg nevner uten skam er ikke mitt, tenker Tommy Kristoffersen mens han sitter på Flesland flyplass og venter på et fly til Oslo, der han skal se igjen gymnasklassen sin for første gang på 25 år. Men nå er det nettopp hans eget som må nevnes. Han skal reise seg ved bordet under jubileumsfesten og fortelle om livet sitt, legge fram sin sosiale CV. Og den vil, naturligvis, bli oppfattet som mangelfull. Pinlig mangelfull, enda det som er fraværende i livet hans ikke er noe han trakter etter. For man skammer seg over å mangle selv det man ikke begjærer, tenker han. Men en annen tanke melder seg også: Blant mennesker som fester lit til ord er ingen påstand om deg selv bortkastet. Og folk tror jo på ord. Det som er sagt, er sant.
Han kan med andre ord lyve. Ja, det synes som den eneste muligheten, for å komme fra dette med æren i behold. De andre kan ikke overprøve påstandene.
Likevel, lyve. Kan han virkelig det? Når det kommer til stykket, når det blir hans tur, når alle ser på ham?
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2001
Format Innbundet
ISBN13 9788203184727
EAN 9788203184727
Genre Humor
Språk Bokmål
Sider 282
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHan lo godt av sitt eget utsagn. Han hadde lange, kaninaktige, grågule tenner som kom ubehagelig til syne når han lo. Jeg tenkte at han kunne ha gjort seg mer flid med tannpussen. At det ikke var for mye forlangt. At han sannsynligvis hadde gitt blaffen for lengst. Sånn er det med de tilfredse, tenkte jeg, fri meg fra tilfredsheten.
Det viser hvordan verden egentlig er, tenkte jeg. Hva er det vi har bygget opp. Hvilke kriterier som gjelder. Kriterier for lykke. Først og fremst: Å lykkes. Det vil si: Bli beundret. Det vil igjen si: Oppnå det flertallet etterstreber. Det vedtatt attråverdige. Alltid noe flyktig, tenkte jeg plutselig. Positivt overrasket over min egen tanke forsøkte jeg å utvikle den. Det flyktiges verdi.
Åpenhet er en god forkledning...
Disse tankene ga meg ideen til en science-fiction-novelle, men den ble aldri ferdig. Den handlet om et samfunn der bare nøyaktighet og samvittighetsfull innsats av foreldrene gjorde barna til mennesker som voksne. Slendrian med tilsynet kunne gjøre barnet til en sau eller en flodhest eller et annet beist, til foreldrenes evige skam. Hos de virkelig inkompetente ble ungene til biller, ormer eller padder.