Dødsmåter
roman
av Odd W. Surén (forfatter).
Aschehoug 2006 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Forfatteren Jørgen M. Tolo har flyttet ut på landet for å skrive på et verk om kjente menneskers bisarre dødsmåter. Men han klarer ikke konsentrere seg, og mens han forsøker igjen og igjen, skjer det noe dramatisk like utenfor stuevinduet. Et lite barn er i ferd med å utsette seg for livsfare. Situasjonen er farlig, men tør Jørgen M. Tolo å gripe inn? Kan han gripe inn? Det begynner å haste.
Omtale fra forlaget
Forfatteren Jørgen M. Tolo har flyttet ut på landet for å skrive. Han har samlet fakta for å lage et verk om kjente menneskers dødsmåter - helst litt bisarre, oppsiktsvekkende, forunderlige, tankevekkende dødsmåter. Men han klarer ikke å finne et samlende prinsipp for tekstene. Mens han prøver å konsentrere seg om arbeidet, må han stadig bort til stuevinduet og se hvordan det går med den lille gutten som leker utenfor alene ved elvebredden. Situasjonen er farlig, men tør Jørgen M. Tolo å gripe inn? Kan han gripe inn? Det begynner å haste.
Odd W. Surén debuterte i 1985 med novellesamlingen Fanger og opprørere. Siden har han skrevet fire novellesamlinger samt tre romaner om den tragikomiske egosentrikeren Tommy Kristoffersen.
Bokdetaljer
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2006
Format Innbundet
ISBN13 9788203190971
EAN 9788203190971
Språk Bokmål
Sider 202
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 1 1 1 0 0
Tord Mjøsund TalmoSitater fra dette verket
Alt ser jeg, alt registrerer jeg, men uten medfølelse, uten emosjonell deltagelse, har jeg tenkt. Men så observerer jeg jo også observasjonen, og observatøren, og observatørens observatør, og så løser det hele seg opp i absurditeter. Nei, man kan vel ikke være et prosjekt, ikke engang sitt eget.
Hun gjentok at det var oss to nå, og jeg sa ja, nå er det bare oss to, nå må vi finne ut av det å være én når man er to, sa jeg, og to når man er én, og ikke minst om vi er for mye én til å være en av to, men hun kan ikke ha hørt hva jeg sa, kan ikke ha forstått det, hun lukket øynene og sa mmm-mmm, ikke noe annet, bare mmm-mmm, og jeg tenkte at jeg burde si en gang til det jeg hadde sagt, men det ville jo bare virke dumt, faen også, tenkte jeg visst, nå har du brukt det opp, allerede, faen steike, hvorfor kunne du ikke vente, da, og skrive dikt, skrive det som et dikt, det var nå faen og, og hun smilte og kroet seg og sa mmm-mmm, og så krøp hun så tett inntil meg som overhodet mulig.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Andre utgaver
-
1.
-
2.
- 3.