2014
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Thomas Bradshaw har sagt opp jobben for å være hjemme sammen med datteren Alexa. Han tilbringer dagene med å spille piano, noe som sjokkerer foreldrene hans. Samtidig flykter kona Tonie inn i en akademisk sfære hvor begravde minner om hvem hun en gang var, blir vekket til live. Nye muligheter åpner seg, og når hun griper dem, stenges hun ute fra sin lille familie. Boken følger Thomas, hans brødre og deres familier gjennom et år med dype kriser og store åpenbaringer.
Omtale fra forlaget
Rachel Cusks syvende roman er en imponerende, modig og elegant fortelling om hvordan våre voksne liv er et ekko av ? en variasjon over ? vår egen barndom.
Thomas Bradshaw har sagt opp jobben for å være hjemme sammen med datteren Alexa. Han tilbringer dagene med å spille piano, noe som sjokkerer foreldrene hans. Hvorfor har han byttet roller med kona Tonie, som har takket ja til en krevende stilling ved universitetet? Skal han være hjemme og hun gjøre karriere? Det kan umulig være bra for datteren.Samtidig flykter Tonie inn i en akademisk sfære hvor begravde minner om hvem hun en gang var, blir vekket til live. Nye muligheter åpner seg, og når hun griper dem, stenges hun ute fra sin lille familie. Bradshaw-variasjonene følger Thomas, hans brødre og deres familier gjennom et år med dype kriser og store åpenbarelser. Dette er en imponerende roman om hvordan våre valg, vår kjærlighet og vårt familieliv alltid vil være et ekko av ? en variasjon over ? livsmønstre og valg gjort i barndommen. Rachel Cusks syvende roman viser en prisbelønnet forfatter på høyden av sin karriere.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788205394544
EAN 9788205394544
Omtalt sted England
Språk Bokmål
Sider 255
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Rachel Cusk har blitt en favoritt for meg med sine refleksjoner rundt oss mennesker og livene vi lever. Her er det den engelske middelklassen som observeres skarpt og får et tragikomisk skjær over seg. Bra skrevet synes jeg.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketStillheten sveller og sveller, tykk og tett...Til slutt kommer det, en fugletrille som trenger jublende gjennom den, triller og triller, kranser den stille luften med en sløyfe av sang.
Thomas sitter på kjøkkenet, ser litt trøtt ut, med smilerynker i stjerneskudd rundt øynene.
Ofte kom han på stasjonen og så toget fullt og klart til avgang, med stengte dører, så det gli ut fra perrongen uten ham. Han har aldri følt seg mer tydelig, mer som et adskilt individ enn da...Et øyeblikk ble han til fortid...det så ut til å finnes flere muligheter der. Han husker hvordan han instinktivt tenkte på å dra til New Zealand, eller Sør-Amerika. Ikke én gang slo denne tanken ham ved noen annen anledning. Bare der, når han kom for sent til toget, dukket trangen til å flykte til fjerne land opp i ham, som om den var noe ved ham han hadde mistet for lenge siden på perrongen på Waterloo, og snublet over igjen fra tid til annen.
Om tre måneder fyller hun førti, men hun var mer redd for å bli gammel da hun var yngre, da hun var femogtredve og følte seg som et sørgelig skall, og tre-fire år gamle Alexa som den ivrige, umodne kjernen som gradvis skrellet Tonie av seg. Men nå er det Alexa som blir eldre; Tonie forblir den samme.
It is morning. The village lies stunned in its newborn quiet.
This is the lesson, the sermon: that facts outlive emotions, and that knowledge is therefore more powerful than love. There are infinite things to know, but the capacity for love is just that, a capacity, a space that can hold so much and no more.
It is raining when she gets off the train.She takes the bus the rest of the way, pressed up against the other passengers, the windows blank with condensation. The wet smells of skin and hair and cosmetics and shoe leather make a pattern in the silence, an extension into non-language, as though everyone here is trying to describe themselves in a way that words have never accounted for and never will.
Mornings he is gone by eight o'clock and returns twelve hours later; he is always leaving or coming back, plunging in and out like a needle through the cloth. He does not ask how the cloth weaves itself, but here it is, knitting itself out of silence, out of stasis.
The small man turns to her.
"I take it English men don't have wrinkles."
"Only around their hearts," Tonie says.