Stigninger og fall

av (forfatter) og Trude Marstein (oversetter).

Heinesen forlag 2014 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 5.11 (19 terningkast.)

70 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp boka hos Akademika Kjøp boka hos ark.no

Kristine Oseth Gustavsens eksemplar av Stigninger og fall

Lesetilstand

Har lest denne

Hylle

Romaner

Lesedato

Ingen lesedato

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Min omtale

Ingen omtale


Omtale fra forlaget

Med sine poetiske og sansemettede romaner har danske Josefine Klougart (f. 1985) markert seg som et hovednavn i nyere nordisk litteratur. For debutromanen Stigninger og fall ble hun nominert til Nordisk Råds litteraturpris 2011.
Stigninger og fall er en skildring av forfatterens barndom på landet i Danmark i 1980-årene. En poetisk bevegelse gjennom de landskaper
som både er naturens og sinnets. Et portrett av en familie, av en hjemstavn og av møtet med språket. Barndommens steder og barndommens ord. Alt det som former et menneske. Forfatteren både betar og utfordrer med sin poetisk dvelende undersøkelse av oppvekstens gjenstander, landskap og uttrykksmåter.

Bokdetaljer

Forlag Heinesen forlag

Utgivelsesår 2014

Format Innbundet

ISBN13 9788281770300

EAN 9788281770300

Omtalt tid 1980-1989

Språk Bokmål

Sider 191

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

6 10 2 1 0 0

Bokomtaler

So much depends
upon

a red wheel
barrow

glazed with rain
water

beside the white
chickens

Dette diktet av William Carlos Williams fra 1923 innleder historien og setter tonen for Stigninger og fall.

De nære tingene er i fokus. Landskapet. Hjemmet. Familien. Tilhørighet. Morens sykdom. Døden.
Barndomsminner sett gjennom barnets blikk skildret så tett. Så tett at avstanden avsløres og gjør vondt. Fraværet av nærhet i familierommet. Keitetheten når en vokser, når lengslene og lemmene gror. Naturen utenfor og inni beskrevet nakent. Det er ingen egentlig handling i historien, men sterke skildringer av ytre og indre landskap i vekslende tidsperspektiver.

Det er så vakkert skrevet, til tider svimlende. Samtidig; alle similene hopet seg opp for meg, det ble hauger av ordet "som". Jeg snublet, skjønte ikke alle sammenligningene og mistet rytmen. Jeg kom alltid inn i fortellingene igjen og nøt språket; skjørt og sterkt på samme tid. Klougart spinner kløktig med ordene til leseren sitter fast i tekstens univers. Stemningen fra boka ble med meg videre inn i dagene etter endt lesing.
Jeg likte at bokas Josefine gledet seg over ordene, listeskrivingen hennes. Gjør at jeg grubler på om listene er utgangspunktet for skildringene tjue år senere.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket


Sitater fra dette verket

Jeg kan ikke komme nærmere henne enn dette, og likevel; det hjelper ikke. Jeg savner henne fremdeles, prøver å komme nesten inn under henne, enda nærmere, men fortsetter å savne henne, sånn er det hele natten gjennom, morgenen også, jeg er en sjøstjerne rundt et blåskjell som bare venter på at hun skal åpne seg, en sprekk er nok, jeg slipper aldri.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

"Lørdag formiddag baker faren min to runde brød, han skjærer seks snitt i et gitter over ryggen på dem, drikker av en Faxe fatøl, bærer den med seg rundt på kjøkkenet, fram og tilbake etter salt, etter olivenolje; flasken er rund som en barnehånd, har samme rust-, samme ravbrune farge som de knuste medisinglassene vi senere graver opp av bakken ved steinbruddet mellom åkrene. Han kan ha mel i håret, i øyenbrynene, det sitter som tynnslitte, hvite blondeborder rundt flasken når han først har holdt rundt den"

Godt sagt! (1) Varsle Svar

"Grusen er et rot av steiner og farger, mange nok steiner av hver farge til at øyet aldri kan finne ro i det, bestemme seg for om det er grått med stenk av andre farger, eller hvitt, svart, kanskje blått med stenk, det er et ubestemmelig, bustete hår, som irriterer øynene, får dem til til å begynne å renne, flimre, som sjøgress på bunnen av en elv"

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

avkok av seneste lesing


Godt sagt! (0) Varsle Svar