"I have a mushroom-shaped tumor."
"Yes."
"The doctor calls it a fungating mass."
"I don't know that term."
"I don't know it either. It's not in the dictionary because I looked in two dictinaries. When they get their terms outside the dictionary, it means they're telling you goodbye."

Acey told me she was at a party and she said to a man, What do men really want from women, and he said, Blowjobs, and she said, You can get that from men.

Thank you, the BrainPal wrote. Your BrainPal will now be able take direction from the sound of your voice. Would you like to personalize your BrainPal now?
"Yes," I said.
Many BrainPal users find it useful to give their BrainPal a name other than BrainPal. Would you like to name your BrainPal at this time?
"Yes," I said.
Please speak the name you would like to give your BrainPal.
"Asshole," I said.
You have selected "Asshole," the BrainPal wrote, and to its credit it spelled the word correctly. Be aware that many recruits have selected this name for their BrainPal. Would you like to chose a different name?
"No," I said, and was proud that so many of my fellow recruits also felt this way about their BrainPal.
Your BrainPal is now Asshole, the BrainPal wrote. You may change this name in the future if you like. Now you must choose an access phrase to activate Asshole. While Asshole is active at all times it will only respond to commands after it has been activated. Please choose a short phrase. Asshole suggests "Activate Asshole" but you may choose another phrase. Please say your activation phrase now.
"Hey, Asshole," I said.
You have choosen "Hey, Asshole." Please say it again to confirm. I did. Then it asked me to choose a deactivation phrase. I chose (of course) "Go away, Asshole."
Would you like Asshole to refer to itself in the first person?
"Absolutely." I said.
I am Asshole.
"Of course you are."

Å søke det som er sant, er ikke å søke det som er ønskelig. Hvis man som eselet må ernære seg av illusjonens roser for å unngå det angstskapende spørsmål: "Hva ville livet da være?", foretrekker den absurde ånd, fremfor å resignere for løgnen, å svare som Kierkegaard uten å skjelve: "fortvilelsen". Alt tatt i betraktning vil en besluttsom sjel alltid finne seg til rette.

Byrne told me that you can't fix your exact position on the earth without referring to some point in the sky. Something to do with triangulation, the technique of measurement, I forgot the details. The crux was compelling to me, though, it's never left me since. A man can't know where he is on the earth exept in relation to the moon or a star. Astronomy comes first, land maps follow because of it. Just the opposite of what you'd expect. If you think about it long enough, it will turn your brain inside-out. A here exist only in relation to a there, not the other way around. There's this only because there's that; if we don't look up, we'll never know what's down. Think of it, boy. We find ourselves only by looking to what we're not. You can't put your feet on the ground until you've touched the sky.

I was trying to separate myself from my body, taking the long road around my dilemma by pretending it did not exist. Others had traveled this road before me, and all of them had discovered what I finally discovered for myself: the mind cannot win over matter, for once the mind is asked to do too much, it quickly shows itself to be matter as well.

Bilen stoppet på hjørnet av Rue Vaugirard.
"Hva er det?" spurte Ravic.
"Demonstrasjon," sa sjåføren og så rett frem. "Det er kommunistene som er ute."
Ravic så hen på Käte Hegström. Hun var kledd som en hoffdame fra Ludvig den fjortenes tid. Ansiktet var sterkt sminket. Men det virket blekt tross alt. Kinnbena sto stramt under den skjøre huden.
"Strålende," sa Ravic. "Vi er i juli måned det herrens år 1939. For fem minutter siden masjerte en fascistisk Croix de Feu-demonstrasjon forbi. Nå kommer kommunistene. Og midt iblandt dem sitter vi som representanter for det syttende århundres storhet. Strålende, Käte."

Han la en pakke bøker fra seg på bordet ved sengen. Merkelig - dette å lese ble mer og mer viktig for ham. Det kunne ikke erstatte alt. Men det ga ham allikevel noe han ikke kunne få på annen måte. Han husket fra de første årene i emigrasjonstiden. Da hadde han ikke rørt en bok. De var som bleke skygger mot det virkelige livet. Men nå var de som en mur. Og selv om de kanskje ikke beskyttet, så kunne man iallfall lene seg til dem. Det hjalp ikke meget, men de kunne allikevel holde den verste fortvilelsen tilbake. Det var nok. De fortalte om tanker som engang var tenkt, som idag ble foraktet og utledd, men som allikevel engang var formet - og som sto der, ble der. Og det var nok.

Den som ikke tror på undere i kjærligheten er fortapt, hadde advokat Arentz i Berlin sagt engang. Tre uker senere ble han puttet i konsentrasjonsleir fordi hans elskerinne hadde angitt ham til Gestapo.

The trouble with girls is, if they like a boy, no matter how big a bastard he is, they'll say he has an inferiority complex, and if they don't like him, no matter how nice a guy he is, or how big an inferiority complex he has, they'll say he's conceited. Even smart girls do it.

Kjærlighet, tenkte han. Slik er altså også kjærligheten. Det gamle miraklet: Den spenner ikke bare gylne broer av drøm over hverdagens grå himmel. Den kan enda til legge en søppelhaug i romantisk lys. Ja - et mirakel. Men også en bitter hån.

"Glem heller det! Ingenting er mer nytteløst enn det å angre. Ingenting kan gjøres om igjen, gjøres godt igjen. Kunne vi det, ville vi gå rundt som helgener alle sammen. Det er ikke livets mening å gjøre oss fullkomne. Det fullkomne menneske passer bare på et museum."

Glemt. For et ord! - Spøkelsesaktig, fylt av gru - eller av trøst. Hvem kunne vel leve uten å glemme? Men hvem maktet egentlig å glemme nok? Erindringen skaper alltid slagg som svir i hjertet. Bare den som ikke har noe å leve for, er helt fri.

"Bare det å bekjenne virker ikke så sterkt, Josef. I så fall ville det ikke ha eksistert noen nevrotiske katolikker!"

Stemningen er fantastisk. Vi er som et gravfølge ruset på livet, noen danser bortover kaia, noen går arm-i-arm, og i den nye baren spilles partylåten Bandalaya, og flere kaster hendene i været og roper, også kommer KISS av Prince, og forsvarerne kaster seg ut på dansegulvet, sammen med journalistene, de danser tett, jeg ser dem hoppe og sprette, og nå er ikke den kvinnelige forsvareren med den vonde foten til å stoppe, hun ber meg holde ølen mens hun hiver seg utpå. Hun skumper borti en lokal dame , som spør meg hvem i helvete disse folka er, og jeg sier "Vi er på Nokasstival," og hun roper "HÆ?", og jeg gjentar "NOKASFESTIVAL!" De lokale heltene står rundt og ser at Lovens fortolkere og den fjerde statsmakt overtar lokalet.

Nest etter kjærligheten til livet viser [sex] seg å være det sterkeste og mest aktive av alle motiver; det gjør uavlatelig krav på halve kraften og tankevirksomheten til den yngre delen av menneskeheten. Det er det endelige målet for nesten alle menneskets anstrengelser. Sex har en ugunstig innflytelse på de viktigste ting, avbryter de mest seriøse bekjeftigelser hver time og forvirrer noen ganger de største menneskesinn for en stund, (...) Sex er virkelig det usynlige poenget ved all handling og adferd, og det titter frem overalt, til tross for alle de slørene som kastes over det. Sex er årsaken til krig og fredens mål og gjendstand, (...) den uutømmelige kilden til vidd, nøkkelen til alle hentydninger og meningen med alle mystiske hint, uutalte tilbud og stjålne blikk, det er hva de unge og ofte også de gamle mediterer over, det de ukyske tenker på hver time, og det som ustanselig vender tilbake i de kyskes fantasi, selv om det skjer mot deres vilje.

"For min del så greide jeg ikke å skrive. Da jeg ble pensjonist, fikk jeg skrivesperre med én gang. Men så snart jeg fikk kreft, forsvant de fleste blokkeringene. Nå kan jeg gjøre alt jeg vil."

"Det høres ut som en tøff kur mot skrivesperre."

Det verste var at jeg ble betraktet som en humanist; en litt motstrøms humanist riktignok, men like fullt en humanist. Her er, som illustrasjon, en av vitsene jeg krydret forestillingene mine med:

"Vet du hva man kaller fettet rundt vagina?

-Nei.

En kvinne."

Merkelig nok kunne jeg ha med den typen vitser og likevel få gode kritikker i Elle og Télérama; etter at det hadde dukket opp annen generasjons arabiske innvandrere på scenen, var det mulig å skeie ut med sexistiske vitser.

Mannens seksualliv kan deles inn i to faser: Den første da han har for tidlig sædavgang, og den siste da han ikke klarer å få reisning lenger.

Han kunne høre klokkene som varslet at verftsportene stengte og arbeidet begynte. Han fulgte strømmen av menn som gled inn portene. De gikk mot garderobene og stemplingsurene: 06.27, alltid det samme klokkeslettet, han sto på gulvet i verftshallen halv syv, ikke ett minutt før, ikke ett minutt senere. Det var ikke så mye nøyaktighet som det var en demonstrasjon, han arbeidet ikke mer enn nødvendig, ikke mer, ikke mindre. Halv syv sto han på plassen sin ved motorene. Han reparerte og bygget båtmotorer, Sto på gulvet og sveiset, skrudde og slipte, hamret og filte, grovarbeid og finarbeid, grove hender og fine fingre, han hadde arbeidshender.