Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Romanen er tuftet på en sann historie som forfatterens kone har vært utsatt for. Det er en beretning om en liten jente som får sin hverdag snudd opp ned når en alvorlig sykdom sender henne inn i 1950-tallets sykehuskorridorer. Det er en fortelling om lite forståelsesfulle leger og sykepleiere og om et behandlingsopplegg som mest fortoner seg som en serie overgrep. Samtidig er det en barndomsskildring, sett fra den lille jentas synsvinkel, der angst, avmakt og indignasjon balanseres av jeg-fortellerens humør og evne til å ta til seg varme og vennlighet fra de mer uortodokse karakterene i miljøet. Historien er bygget på intervjuer, sykehusjournaler, bilder, brev, bøker og lydbånd.

Omtale fra forlaget

Romanen er tuftet på en sann historie som forfatterens kone har vært utsatt for. Det er en beretning om en liten jente som får sin hverdag snudd opp ned når en alvorlig sykdom sender henne inn i 1950-tallets sykehuskorridorer. Det er en fortelling om lite forståelsesfulle leger og sykepleiere og om et behandlingsopplegg som mest fortoner seg som en serie overgrep. Samtidig er det en barndomsskildring, sett fra den lille jentas synsvinkel, der angst, avmakt og indignasjon balanseres av jeg-fortellerens humør og evne til å ta til seg varme og vennlighet fra de mer uortodokse karakterene i miljøet. Historien er bygget på intervjuer, sykehusjournaler, bilder, brev, bøker og lydbånd.

Bokdetaljer

Forlag Kagge

Utgivelsesår 2002

Format Innbundet

ISBN13 9788248902478

EAN 9788248902478

Omtalt tid Etterkrigstiden

Omtalt sted Norge

Språk Bokmål

Sider 263

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Sitater fra dette verket

Bjørg L. siterer Filledukke av Gustav Lorentzen (side 88)

15:21, 13. april 2014* Ingen har det som favoritt.

Av og til kommer det levende guder inn og holder gudstjeneste, snakker om døden og djevelen og sånt som skal skremme oss. De skremmer ikke meg, for nå tror jeg ikke at jeg skal dø lenger. Og helvete høres ikke verre ut enn sykehuset, det er mye det samme. Men de syke, gamle damene er veldig redde, for de regner nok med å komme til helvete ganske snart. Mange av dem gråter og roper "kjære Jesus". Da smiler predikantene bredt. De triller pianoet inn for at en dame skal spille på det mens hun synger med grufull, skjelvende stemme. En gang de kjører pianoet ut igjen, bommer de på døren og knuser lysbryteren så det gnistrer og kommer røyk ut av den. Det er en hyggelig avveksling. Et bitte lite helvet på veggen.

Godt sagt! (2) Varsle

×

Varsle om et upassende innlegg

Bokelskere.no skal være et vennlig og åpent møtested for bokelskere.

Er denne teksten i strid med denne enkle retningslinjen?

Svar

Cathrine siterer Filledukke av Gustav Lorentzen (side 264)

15:17, 27. oktober 2010 1 har det som favoritt.

Noen av oss trenger ikke å skremmes med et helvete hinsides døden. Vi vet hvor helvete er, for vi har vært der før

Godt sagt! (0) Varsle

×

Varsle om et upassende innlegg

Bokelskere.no skal være et vennlig og åpent møtested for bokelskere.

Er denne teksten i strid med denne enkle retningslinjen?

Svar

Cathrine siterer Filledukke av Gustav Lorentzen

15:42, 29. oktober 2010* 1 har det som favoritt.

Hjelpeløs og avmektig svevde jeg rundt i ingenmannsland, der bare de svarte kråkene hørte skrikene mine og ingen brydde seg om hvem jeg var: En liten pike som visste at np skulle hun dø. Som kjente de ansiktsløse englene fra helvete rive og slite i kroppen. Som kjempet imot når de ville stikke henne, kvele henne, slukke den lille gnisten hun hadde igjen.

Godt sagt! (0) Varsle

×

Varsle om et upassende innlegg

Bokelskere.no skal være et vennlig og åpent møtested for bokelskere.

Er denne teksten i strid med denne enkle retningslinjen?

Svar