Nordmenn flest er ikke så påpasselige med å holde døra for dem som kommer etterpå. En tysk student kom med denne vennlige forklaringen: Det er så få mennesker i Norge at det er unødvendig å holde døra når man går ut, for det tar fem minutter før neste person kommer.

Jamaicanere er et folkeslag som krever at samtalepartnerne deres viser engasjement og interesse. Verbale tilbakemeldinger er ekstremt viktige i absolutt alle sammenhenger der mennesker kommuniserer med hverandre.

På mitt første kurs i Norge tok det tre timer før jeg oppdaget at jeg var den eneste som satt og nikket til kursholderen. De andre kursdeltakerne syntes atakeligvis at jeg lignet en mørkhudet Titten Tei på amfetamin.

Det er i samtale med naturen at nordmenn "finner seg selv". Det er naturen som gjenskaper "ro i sjela" og som gir svar på livets gåter. Naturen er også stedet der enkelte mennesker velger å ta sitt eget liv.

Jeg hadde lyst til å teste meg selv for å se om jeg kunne administrere den "norske" måten å invitere folk hjem på, og bestemte meg for å "just do it!". Jeg strøk bordduken, rigget til med glass med velkomstdrinker i vinduskarmen, la fram salatgafler og pisket ferdig kremen, slik at jeg kunne være "the perfect hostess" og skli fra den ene retten til den andre uten at det kunne merkes av gjestene mine. Vi var seks personer til velkomstdrink, hors d´oevres, suppe, salat (i egne salatasjetter), hovedrett, ost og dessert, og siden var det kake og sjokolade til kaffen! Jeg var, for å si det mildt, "a nervous wreck" under hele selskapet, og da det var slutt, føltes det som om jeg hadde vert på nattskift i en familiedrevet restaurant. (amerikansk innvandrer i Norge)

Hvis nordmenn ikke har noe annet å snakke om, så snakker de om været - på alle språk de kan! Det er et nesten uuttømmelig samtaleemne i Norge. (Innvandrer)

Norge er et land med 4.5 millioner mennesker. Det kan ikke være umulig å bygge holdbare systemer i dette bitte lille landet. Jeg legger merke til at det finske samfunnet er mer til stede for sine innbyggere, og viser omsorg i forskjellige faser av livet deres uten at det blir oppfattet negativt. I Norge er mye overlatt til enkeltmennesker, og det blir regnet med at de selv får finne løsninger på sine problemer. De må selv ta den kampen som staten og kommunen etter min mening burde tatt. Jeg tolker det slik at respekten for mennesket ikke eksisterer fullt ut i det norske samfunnet.

Det er en utbredt oppfatning at private problemer får foreninger og klubber ta hånd om, men disse har jo ikke noe annet enn kanskje rådgivende funksjon. Og folkene der jobber frivillig på fritiden. Muligheten til å gjøre en god jobb blir dermed begrenset. For å få belyst sin sak, må mennesker i sin nød gå til media eller helt til Stortinget. (Finsk innvandrer i Norge)

Kan man skrive kritisk om andres høflighet uten å risikere å bli betraktet som uhøflig?

Ofte virker det som om det er lettere og mer glamorøst for nordmenn å kjøpe seg god samvittighet med å gi penger til folk i utlandet - enn å se innbyggerne og deres problemer i sitt eget land. Unnfallenhet med hensyn til sitt eget land kommer til å koste mye i det lange løp. I det rike lille Norge har man råd og mulighet til å hjelpe folk både i sitt eget land og i utlandet. Det er et spørsmål om vilje. (Finsk innvandrer)

En av oppgavene for nålevende generasjoner er å forsøke å ta vare pådet som er nasjonalspesifikt i vår egen kultur. For hvis vi mister noe av egen kultur, betyr det at menneskeheten mister en del av sitt historiske minne og en del av verdens kulturelle erfaring.

Menneskene utvikler seg annerledes i et kaldt klima med grisegrendt bosetning enn på varme, tett og rikt befolkede steder.