Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
En tigger med amputerte fingre og tær blir funnet død i en park i Stockholm. Det ser ikke ut til å være noe annet enn et tragisk dødsfall. Men rettslegen Fredrika Nyman oppdager at noe ikke stemmer og kontakter Mikael Blomkvist. Mikael blir motvillig interessert. Tiggeren har ved flere anledninger klaget høylytt over Johannes Forsell, Sveriges forsvarsminister. Var det bare babbel og vås, eller finnes det en kobling mellom tiggeren og regjeringen? Mikael ber Lisbeth om hjelp. Men etter Holger Palmgrens begravelse har hun forlatt landet og er umulig å få kontakt med. Det ingen vet er at Lisbeth befinner seg i Moskva for en gang for alle å ta et oppgjør med sin søster, Camilla. Nå har hun bestemt seg: Hun skal ikke lenger være den som blir jaget. Hun skal jakte selv. «Stram, velskrevet og tankevekkende krim» Pål Gerhard Olsen, Aftenposten «Hun som må dø respekterer det originale fundamentet og avslutter perfekt.» Le Monde (FR) «Språket gnistrer og løfter tempoet. Historien får farge og nyanser, det blir dødbringende, plutselig er det drama på høyt nivå.» Dagens Nyheter (SE)
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2020
Format Heftet
ISBN13 9788205535770
EAN 9788205535770
Serier Gyldendal pocket Gyldendal bestselger Millennium (6)
Genre Politi og detektiver Krim
Språk Bokmål
Sider 377
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Klarer ikke å slippe følelsen av å ha lest et «filmmanus» fremfor en bok. Plottet er bra og boken er tidvis spennende. Dessverre sp evner ikke forfatteren å formidle på en overbevisende måte. For meg er det noe med språket til Lagercrantz som ikke treffer. Skildringene mangler substans og dybde etter min mening.
Denne 3. boken av Lagercrantz synes jeg rett og slett bare var ganske kjedelig.
Utrolig spennende! Anbefales
En bra bok, men litt langtrukket på slutten.
Jeg likte denne boken godt. Et kjærkomment gjensyn med alle de kjente profilene i millennium-serien. Lisbeth Sallander er en fascinerende person, og er oppriktig lei meg for at dette er siste boken med henne. Lagercrantz skriver kanskje ikke like godt som Larsson, men syns det er bra nok.
Hakket bedre enn forgjengeren; "Mannen som jaget sin egen skygge".
Starten synes jeg var bra men, etter hvert som historien blir mer og mer komplisert og den ene dobbeltrollen etter den andre avsløres, blir det hele såpass "fjernt" at jeg mister litt fokus eller interesse for hva som videre skal skje.
Oppgjøre blir litt som forventet: Salander ordner opp med komplett uvirkelige krefter, teknikk og strategi.
Strekker meg til en svak 4-er.
Skuffende igjen av Lagerkrantz, veldig skuffende, skjønner faktisk ikke hvorfor han tok på seg denne oppgaven. Boka begynner egentlig veldig bra, men hovedproblemet er sidehistorien fra Everest, som både er litt søkt, veldig uttværet, og lite engasjerende.
Denne gangen er han faktisk best når han skriver om Salander og Blomquist, men igjen, i den grad boka henger sammen så virker det veldig oppkonstruert, han kunne spart seg 90% av Everest historien, men da hadde det jo ikke vært igjen så mye.
Skal man lese en spenningsbok om Everest, så les heller boka til Odd Harald Hauge, den er spennende og godt skrevet i motsetning til denne av Lagerkrantz
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketJohannes Forsell løp så det dunket i tinningene, og i tankene hans drønnet et helt liv. Men ingenting av det – ikke engang de lykkeligste stundene – bar med seg den minste strime av lys. Han forsøkte å tenke på Becka og sønnene. Men det eneste som dukket opp hos ham, var skuffelsen og skammen i øynene deres, og da han langt borte, som fra en annen verden, hørte fuglene, fremsto de som uforståelige for ham. Hvordan kunne noen synge eller ha lyst til å leve?
Likevel var ingenting enkelt. Han ville ikke leve. Men han visste ikke om han ville dø av den grunn. Håpet hadde bare forsvunnet. Bare skammen var igjen, og det hamrende sinnet som ikke lenger var annet enn en imploderende kraft, et sverd som ble vendt innover, og han orket ikke mer. Han holdt det ikke ut.