Ingen hylle
2015
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
In Last Year was a Long Night we follow the wanderings of a nameless protagonist through Oslo’s underworld, a realm where alcohol, drugs, tall tales, superficial acquaintances, dirty money, one night stands, fights and tragic destinies throng together, staggering from bar to bar through the wintry night. And like a dark shadow hanging over it all: a dead father, an unusual childhood and a crippled romance. Excerpt: I want to catch a bus that leaves in twelve minutes, call my Dad and be finished with that by the time we get downtown, make a short stop at Robinet, where I get a special discount since I used to work there, order half a pint and two fingers of Fernet, try to steady my nerves, send a text to Pettersen and get him to make a small delivery, pop in to the crapper and pee through my arse, snort a couple of fat lines, feel better, kiss the mirror, order another round, roll my eyes and grin while I lie through my grating teeth to people I hardly know. I’m out of the door in less than a minute, I just get up and go. REVIEWS: "These are 'Friends' in hell. Or at least in Oslo. ... Within its screwed, crooked frames, the story works well." Dagens Næringsliv "Kjørsvik writes well, the book is fun, and he also manages to get a wound undertone that gives the story a deeper sound base." Adresseavisen "Joakim Kjørsvik writes cruel and honest about the city's less stressful people." Dagbladet "It's bad and raw stories that are told. But at the same time it is done with a drive that hardly avoids grasping." Hamar Arbeiderblad "Joakim Kjørsvik is a good publisher with a sense of comedy in the tragic." Dag og Tid
Forlag Kolon
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9788205430594
EAN 9788205430594
Språk Bokmål
Sider 247
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Boka er et eksempel på at folk takler sorg på hver sin måte ...
Hovedpersonen (som man aldri får vite navnet på) finner faren sin død når han drar tilfeldig på besøk hos ham. Han drar sin vei igjen uten å fortelle noen at faren hans er død og fortsetter livet sitt som før. Later som ingenting. Besøker venner. Fester. Og drar på jobb. Han fortrenger tankene ved å være sammen med kompiser og av og til møter han tilfeldige kvinner som han har one night stands med. Vil han noen gang fortelle resten av familien og andre, at faren hans er død?
Dette er nok den mest spesielle boka jeg har lest så langt i år. En bok "uten" mål og mening, på en måte, men samtidig litt småinteressant. Men det jeg hadde problemer med boka var at jeg ble aldri ordentlig kjent med hverken hovedpersonen eller bipersonene. Greit at hovedpersonen er navnløs, men savner mer beskrivelse på hvordan han ser ut, for å gjøre lesingen mer levende og følte jeg aldri ble helt klok på ham. Det virker bare som han driver meningsløst fra sted til sted i hjembyen. Vi får ikke vite hvorfor han har så lite kontakt med familien ellers og jeg får ikke nok bakgrunnshistorie av ham til å få et sterkt nok inntrykk. Det var et savn. Skjønner jo at det er hans måte å kjempe mot sorgen på, men savnet mer helhetsinntrykk av hovedpersonen for å få et bedre bilde av ham.
Savnet også at forfatteren brukte mer avsnitt. Han delte ikke en gang teksten opp i kapitler og da virket lesingen ekstra langdryg, (selv om boka bare er på 248 sider). Boka virket å være bestående av en lang tekst uten særlig mye oppdelinger. Jeg ber ikke om for mye oppdelinger, men skulle ha vært oppdelt slik at man fikk litt mer pause under lesingen. Det hadde gitt lesingen en mer naturlig flyt. Men det forfatteren skal ha skryt for er hvordan han fremstiller ensomhet, usikkerhet og kulde på en troverdig måte, slik at man som leser føler et lite snev av sympati for både hovedpersonen og folka han har rundt seg.
I fjor var en lang natt er en kort og mørk roman som blir for anonym for meg. Med det mener jeg at jeg blir ikke ordentlig kjent med karakterne i boka og historien er for "kjedelig". Det er altfor lite som skjer og da blir boka ekstra langsom. Dette blir en meget kort anmeldelse for min del. Grunnen er at boka som sagt, bare består av 248 sider og jeg kan ikke skrive for mye om den uten å avsløre noe. Og jeg vil jo ikke avsløre noe som helst. Kjedelig og tung bok å komme seg gjennom til tross for at dette er en tynn flis av en bok.
Likte alle de små historiene inni selve historien, men slutten ble litt for spinnvill.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket