Med hodet fullt av diffuse tanker går jeg gjennom kveldsskumringen. Omsider er jeg fremme ved klokketårnet. Idet jeg går forbi, kaster jeg av gammel vane et blikk opp på uret. Urskiven mangler som alltid visere. Dette er ikke et ur som viser tiden. Det det viser, er tidens betydningsløshet. Tiden har ikke stanset, den har bare mistet sin mening.

Jeg lukket øynene og tenkte på tiden. Før, da jeg var 17, var tiden bokstavelig talt uuttømmelig. Som et enormt reservoar som flommet over av vann. Derfor hadde jeg ikke noe behov for å tenke på tiden. Sånn er det ikke lenger. Nå er tiden begrenset. Etter hvert som jeg blir eldre, ble tanken på tiden stadig viktigere.
For tiden går utrettelig sin gang.

"Jeg tror samtidig at en sammensmelting av religion og politikk kan være livsfarlig. Vi har sett mange eksemplet i historien på hva som kan skje - med både religionen og politikken. Når religiøse trosretninger blir omgjort til konkrete politiske programmer, kan sterk intoleranse og den verste undertrykkelse bli legitimert. Ikke minst er det farlig når religiøse endetidsbudskap omgjøres til jordiske politiske forestillinger og programmer."

Krafft tenkte seg om. Han hadde for lengst erkjent at det eneste sikre man kan vite om menneskeheten er at den i evighet vil la vanvidd gjenta seg, men i stadig nye former, slik at den er ugjenkjennelig når den kommer. Han fryktet ikke bare nåtidens dårskap, men også at ettertidens mennesker betraktet seg som vise og ga rett til å dømme over hans tid.

Slik hadde Krafft, med all oppdrivelig kløkt og lempe, forsøkt å ro Herrens båt over troslivets grumsete innsjø.

Tiden da en pike av god familie satt hjemme og broderte lommetørklær, var definitivt over.

Hvorfor må sånne dager ta en ende, hvorfor stopper ikke lykken opp når den kommer til oss, så vi kan bære den gjennom livet som en skilpadde bærer huset sitt; som et uknuselig skjold mot ulykkens piler?

I dag, når store deler av naturen er i ferd med å gå tapt for oss, tror jeg flere og flere ser det samme i den som Rene Girard så i gudeprinsippet. Naturen imiterer oss ikke. Den er sin egen hensikt. Naturen er skaperen vår, og når vi dør, vil den overleve oss.

“ A new scientific truth does not triumph by convicting its opponents and making them see the light, but rather because the opponents eventually die - and a new generation grows up that is familiar with it.” (Max Planck)

In 1933, he ( Albert Einstein) appeared with Charlie Chaplin at a movie premiere. When they were mobbed by autograph seekers Einstein asked Chaplin, “What does this mean?” Chaplin replied
“Nothing, absolutely nothing.” Then he said, “They cheer me because everyone understands me. They cheer you because no one understands you.”

Folk kommer alltid på besøk når man har mistet en venn, og i vår alder har man rukket å tenke ut alle de riktige tingene vi skal si. Vi har sagt dem så mange ganger.

Trumpty Dumpty Wanted a Crown
To make certain he never would have to step down
He wanted a robe made of ermine and velvet
The Constitution? He wanted to shelve it

With impeachment a wash, his ambition had grown
He wanted an orb, a scepter, a throne
Six royal palaces, six royal carriages
A church dispensation for six royal marriages

Courtiers installed on his own Supreme Court
And royal beheadings, if only for sport
He craved the occasional royal procession
And (gasp!) the eventual royal succession

Trumpty Dumpty gets his way
Unless the public has something to say
If we let him have all of his favorite things
We’ll have to endure the divine right of kings.

De dro ut annethvert år, med dobbeltrifle og sjekkhefte. Familieberetningene var dominert av nestenulykker i brede lakseelver, lange skuddhold og fallende rågummipriser.

By early 2020, Kushner thought Trump had assembled a better and more dedicated White House team than they’d had before. “In the beginning”, Kushner told others, referring to the first years of the administration, “20 percent of the people we had thought Trump was saving the world, and 80 percent thought they were saving the world from Trump.”

Denne konkurransementaliteten var uttrykk for en innskrenka måte å tenke på, et jag etter tomhet forkledd som verdier, og jeg var mye mer opptatt av blomsterflor enn av melk og annet matnyttig.

Søndag 10. oktober ( 1813)
I dag passerte vi den berømte slagmarken ved Lützen, hvor Napoleon hevdet å ha vunnet en avgjørende seier over de Allierte for mindre enn et halvt år siden. På sin side hevdet de Allierte at det var de som hadde vunnet en avgjørende seier her. I vår må slagmarken ha blitt sådd med havre, og i sommer må den ha vært en enorm havreåker. I dag var den en enorm høstet åker som strakte seg langt ut i horisonten. Nå, mindre enn et halvt år senere, var det ingen tegn på at det hadde vært et blodig slag her. Åkeren så fredelig ut. Det var vanskelig å forestille seg at den 2. mai i år kjempet to hærer et blodig slag her med 50.000 drepte eller skadde soldater. Tenk det!
Et antall like stort som hele den mannlige befolkningen i en stor by. Nå var ujevnhetene i den høstende åkeren de eneste tegn på at tusenvis av lik ligger skjult under jorden.

Det er vanskelig å akseptere at så mye lidelse og så mye elendighet har etterlatt seg så få spor. Hva er et menneskeliv verdt? Er det verdt noe? Kanskje mistet en ny Kant, eller en ny Mozart, eller en ny Voltaire livet her blant alle de unge døde? Hvor mange av de døde kunne ha gjort en kvinne lykkelig? Hvor mange av de døde her kunne ha blitt kjærlige fedre eller ektemenn?

The real question, of course, was how Bannon, the fuck-the-system populist, had ever come to think that he might get along with Donald Trump, the use-the-system-to-his-own-advantage billionaire.

Det er fellesferie. Smak litt på det ordet. Det kjennes godt. Det meste er felles i disse etterkrigstider før velstanden blir for stor og alle skal finne seg selv og ikke andre.

Selvet er livet
Og den eneste virkelighet
Den som er innvidd i selvet,
og på den måten
Fullkomment har erkjent seg selv,
elsker alt og alle likt.
For vedkommende er ett med dem

Alle er et geni. Men hvis du dømmer en fisk etter hvor god den er til å klatre i trær, vil den hele sitt liv tro at den er dum.
Albert Einstein