Råd kann ein giva, men ikkje Lukka.

Spør igjen

Tallrekken ler av oss
og vil forklare alt.
Den har kjever av jern og tenner
som det klirrer i.

Vi spør og vi spør
og tallene svarer
men ikke om fiolinene
eller om lykken mellom to armer.
Da hoster det på skjermen:
- uklart spørsmål.
Spør igjen.

D'er bedre vera ukjend en illa kjend.

Gråsoner

Dagen skal du ikke tro på.
Natten er en liten død.
Det er i halvlyset vi har livet vårt.

Da flyr tankene høyt som svalene,
Da lyser farvene. Da er fuglene gladest.
Kveldene er store når du er ung.

Daggryet er de gamles glede.
Paradisstjernen Jorden lar dagen begynne
østenfor øst, ved Fiji.

Først tindrer det til i Fujijamas sne,
så i Mount Everest, og sist
i det blå Aconcagua.

Daler og sletteland kommer tilslutt.
Med kveldene er det motsatt.
Da må fjellene vente.

Daggryet og skumringen. Gråsonene må du være
nøye med. Konturene av et ansikt.
Kinnbenene i livet ditt,
ser du klarere da.

Undringens stunder. Timene da ting blir til.
Dagen kommer med en rose i hånden.
Natten med en strime av blod.

Var ikkje Myrkret, so visste me ikkje av Stjernor.

Da jeg mottok denne boken og bladde igjennom den, falt mine øyne på diktet Til ungdommen. Det har per i dag også referanse til 22/7 også.

Til ungdommen

Kringsatt av fiender, gå
inn i din tid!
Under en blodig storm
vi dig til strid!

Kanskje du spør i angst
udekket, åpen:
hvad skal jeg kjempe med,
hvad er mitt våpen?

Her ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.

For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må - men:
øk det og styrk det!

Stilt går granatenes
glidende bånd.
Stans deres drift mot død,
stans dem med ånd!

Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape.

Elsk - og berik med drøm -
alt stort som var!
Gå mot det ukjente,
Fravrist det svar.

Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner -
skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!

Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes der nød og sult,
skyldes det svik.

Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.

Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd,
skaper vi fred.

Den som med høire arm
bærer en byrde
tung og umistelig
kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord!

Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen -
som om vi bar et barn
varmsomt på armen!

Der eg ikkje slepp inn, der slepp eg ganga ut.

D'er leidt å rosa det ein ikkje heve røynt.

Ein Fiskar og ein Friar fær hava godt Tolmøde.

Illa gjort er vondt, og ikkje angrat er verre.

Eit Namn lyt allting hava.

Det ein sjølv kann gjera, skal ein ikkje bidja andre um.

Ein kann ikkje alltid spinna silke.

Ein leikar so lenge med Katten, at ein fær kjenna Klørna hans.

Han sigler ikkje illa, som kjem i ei god Hamn

Under slike omstendigheter gir noe mennesker opp og ønsker å dø. Selvmord er alltid en mulighet, men ikke noen lett. (Prøv å drepe deg selv når alt du kan gjøre, er å bevege hodet).

Noen mennesker er slektningene dine, mens andre er forfedrene, og du velger selv hvem du kaller forfedre. På disse verdiene skaper du deg selv.
Ralph Ellison

TRÆR OM HØSTEN

• når de har mistet sommeren sin
  kan vi gå ut og se hva de er gjort av.
  Årenettet, bærebjelkene,
  styrke eller tafatthet, ben eller brusk.
  Forsvarsløse. Nå
  gjennomskuer vi dem.

HVA ER HÅPET?

Hva er håpet som du smykker
med all verdens vakre ord -
hvis du ikke i din gjerning
også viser at du tror?

Hva er all din frihetslengsel
hvis du aldri tør slå til?
Hva er skjønne, fromme ønsker
mot den harde trass: Jeg vil!

Hva er marsjen gjennom gaten
under røde faners prakt -
hvis du ikke alt i morgen
bak ditt krav kan sette makt?

Hva er håpet? Hva er drømmen?
Hva er lengslen mot vårt mål -
hvis hver vilje ikke spennes
som en klinges blanke stål ...

- HISS DEG NED

De spør og de spør. Hvorfor i granskogen
setter vi oss her og jobber med bokstaver,
rytmer og skilletegn når det er låter de vil ha,
billedstriper. Trykke på en knapp. Ord
som bare er et sus i ørene.
Bokstaver
må være som boksehansker. Pang
- et slag i trynet så du raver.
Eller kan det være.

• Trøtthetens tid.
  Nå må vi skjønne dette dette snart.
  Stressen, karrieren, angsten, leden
  Ved å være uten fremtid.
  
• Takk, vi greier oss nok
  med de problemene vi har.
  

Jo, det er greit nok det.
Men så blir spørsmålet: Hvor trøtt er du
egentlig. Hvor langt er du kommet
med livet ditt. Hva ligger du våken for
om nettene. Vi skjønner deg
men gir ikke opp for det.

For ordet er som gresset.
Det bare ER der. Klipp det ned,
gjør plen av det. Som du kan tråkke på.
Og bare tråkk.
For opp kommer det
ustoppelig så lenge jorden står. Snart
er det oppe mellom fingrene på deg
før du vet det.
- Så hiss deg ned.