NORD

Se oftere mot nord.
Gå mot vinden, du får rødere kinn.
Finn den ulente stien. Hold den.
Den er kortere.
Nord er best.
Vinterens flammehimmel, sommer-
nattens solmirakel.
Gå mot vinden. Klyv berg.
Se mot nord.
Oftere.
Det er langt dette landet.
Det meste er nord.

Sjømann vart eg aldri, men den første gongen eg var i San Francisco måtte eg straks på synsfaring for å sjå med eigne augo om hamn og bru var slik som Jakob Sande skildra det han hadde opplevd, og visst var det sol over Golden Gate! Det er det mest alltid. I California var det så tørt at det over alt stod oppslag med oppmodninga "PRAY FOR WATER".

Herman Sørebø har skrevet dette da han var passasjer ombord et fly. Originalteksten var på engelsk. Diktet ble trykt i millionopplag i et internasjonalt flymagasin. Senere oversatte han det til norsk.

FORDI DU GJORDE MEG TIL ET MENNESKE

Allmektige,
Du det mest ufattelige av alt,
selv mer ufattelig enn evighetens problem.
Du er der og handler bakenfor
menneskets dypeste forstand.

Allmektige,
fordi Du gjorde meg til et menneske
på godt og ondt
ber jeg Deg
forlat meg mine synder.
Jeg vet ikke alltid
hvordan jeg skal tilgi
dem som synder mot meg,
så døm ikke etter
min utilstrekkelighet.

Allmektige,
fordi Du gjorde meg til et menneske
på godt og ondt,
ber jeg Deg -
se i nåde til min utiltrekkelighet,
og led meg og lær meg
å bære og hevde det ansvar
som Du har lagt på meg,
for dem som du gav meg,
for dem som jeg arbeider og bygger
sammen med,
og for dem som jeg skal møte,
villende eller uventet,
gjennom mitt livs løp.

Allmektige,
fordi Du gjorde meg til et menneske
på godt og ondt,
ber jeg Deg -
lære meg å forstå
og gi fred -
aktiv og skapende fred
fordi Du gjordet meg til
et menneske.

SANDHETEN

Sandheten står utenfor døren din.
Klærne i laser. Hun er syk.
Hun har et barn på armen. Hun vil inn.
Hører du hundeglammet. Hun er redd.
Hva gjør du? Lukker du opp
vil det forandre livet ditt.

Nøler du?
Du også.

KJENTE JEG DEG?

Kjente jeg deg
egentlig. Noe
du aldri fikk sagt eller
vi lot ligge. Halv-
tenkte tanker. En skygge
som strøk over ansiktet.
Noe i øynene. Nei
jeg vil ikke tro det.
Men det kommer igjen. Natten
har ingen lyd,
bare rare tanker. Ord
som stiger opp av søvnen:
Kjente jeg deg?

Halvveis
bare halvveis
vil vi sanne tankene våre
halvveis, bare halvveis
er ordene livet bare
halvveis har jeg levd.
Halvveis er døden, verden
i øynene våre og dypere
kommer du ikke.

BAK HVERT VINDU

Bak hvert vindu
er en verden ...
like liten, like store
som den verden de fikk skue
som brøt opp fra stol og stue
for på ukjent ferd å flakke
øst og vest - og syd og nord.

Liv og lagnad
langt der ute
i den vide verdens larm,
alt av godt og ondt som hender,
alt begynner - all ting ender
hver en dag og hver en time
bak din egen vinduskarm.

Fra hvert vindu
stirrer noen
ut mot mørket - slik som du.
Hver en morgen solen rinner
våkner livets menn og kvinner
til den smertetunge tvekamp
mellom sinnets håp og gru.

Bak hvert vindu
verden over
engstes vi hver dag og stund.
Når din kvinne smiler til deg
som det er no' godt hun vil deg,
ser angstens veke linje
kring den kjære, myke munn.

Skal da frykten
drepe drømmen
hvert sekund, hvert åndedrag?
Skal vi aldri kunne lære
på den vei vi går, å bære
håpets kjerte, troens fakkel
fram mot slektens morgendag?

Bak hvert vindu
lever vi som
har all livets skjønnhet kjær.
Vi vil ut av fryktens fengsel!
Millioner hjerters lengsel
viser veien bort fra mørket
dit hvor fred og frihet er.

SKUMRING

Naar kvelden skumrer, kan vel hjertet dvæle,
se, lysets bølger som glir bort igjen
tar alt som skiller vore syke sjæle -
saa kom da, fiende - og vær min ven.

Saa kom da fiender i verden vide,
det l y s n e r kanskje nu naar sol gaar ned,
og kanskje møtes vi ved skumringstide
i angst og bæven for den samme fred.

Og hør - da mumler alle mørkets munde
om stille glæder som din sjæl forstaar,
og se - da vandrer du i dypets lunde
mot frosne minder fra dit hjertes vaar.

Naar kvelden skumrer - og hver tunge tier,
naar dagen slukner mens en sol gaar ned,
da vanker sjælene på blomsterstier
i angstfuld bæven mot den dype fred.

HØSTENS HAVE

Jeg gaar en aften gjennom høstens have
hvor blade drysser fra de røde trær,
jeg synes livet er en gylden gave -
og takker himlen - som det barn jeg er.

De hvite asters staar paa stive stilke
og lytter stille efter nattens lyd,
saa hyller mørket dem i drømmens silke
og fylder blomstene med angst og fryd.

Og kanske er jeg selv en blomst som drømmer
om nye somre efter blæst og sno -
jeg gaar og kjender hvor det liflig strømmer
i alle aarer - dette blomsterblod.

Jeg gaar og lager mig en lystig vise
om sol og kvinder i et rosenkrat,
ti somrens glæder maa en sanger prise,
selv nu da knokkelmandens ljaa tar fat.

Og is og kulde, naar nu vintren kommer,
det vil jeg møte som en modig mand,
min sjæl har varme som en sydens sommer
... den speiler vinternattens stjerneland.

Men nu inat - da er jeg høstens bytte,
et blad som hvirvles i den første vind,
en ensom vandrer som i angst maa lytte
til nattens klage i sit eget sind.

En sjæl som vandrer i de dødes følge
og angstfuld skjælver for den blanke ljaa,
en sjæl som tror at selv livets bølge
gaar evig opad gjennom hvælvets blaa ...

Saa blir det morgen over høstens have,
se, solen flammer i de nakne trær ...
jeg synes livet er en gylden gave
og takker himlen - som det barn jeg er.

HØST

Bak himlenes
hvite gardiner
staar maanen
og gløtter
hitned ...
Det singler av sølv,
og det glitrer i guld
over skogenes
ribbede trær.
Over menneskers skuffede sind.

... Der visner en blomst.
Og der brister et haap.
Og de hjemløse hjerter
er tunge av graat ...

Men den store Gud
pakker mørket ut
og breder det varlig om os ...

EVENTYR PÅ VESTKANTEN

I denne gaten har jeg aldri følt mig hjemme.
Dog nu ved solnedgang er alle ting så pene,
så sky og vare, likesom så lett å skremme,
og én må næsten hviske: Kjære vene ...
De store, fredelige, gamle trærne
står stilt på vakt omkring de hvite huser
bak lave trestakitter, bygget for å verne
mot andre egnes luskebjønn og buser.

En liten jente stabber om og preker
alvorlig med sin dukke i en have.
Men straks hun ser mig gir hun slipp på
sine leker
og rekker mig en skjønn og utsøkt gave:
sin varme, lille hånd igjennom gjerdet!
Hun smiler bredt: Jeg heter Else, jeg,
og er prinsesse. Men jeg syns at du skal
være
en gutt som kommer for å frelse mig!

Jeg har vært innestengt i berget lenge,
og trollet er så vemmelig og stygt så!
Men du vil sikker gi det lærepenge,
det har jeg hele tiden stolt så trygt på!
Ja, hugge av det hodene og fri mig!
Da får du styre over halve riket,
og er du flink, vil kongen sikkert gi dig
sin største skatt, sin egen lille pike!

Hun strekker sig på tærne, mens hun griper
med søte fingre om stakittets stenger.
Slik står hun i en fangedrakt med striper
av sol og skygge: Hit, og ikke lengre!
Jeg føler jeg må gi mig til å snakke,
og sier det skal være mig en ære
selv bortsett fra den flotte karriére,
hvis bare min prinsesse tar til takke!

Da hører jeg en kvinnestemme skingre!
Og Hennes Høihet sukker: Det er Lise ...
Og fort og motløst slipper hennes fingre
sitt grep i gjerdet: Jeg må inn og spise -
og ikke kan jeg komme ut mer heller,
for før jeg legger mig skal jeg bade ....
- De store, blåe øine fylles av farveller:
å, ingen makt på jord kan frelse henne
fra det!

STJERNEN

Her går grensen, sa de andre,
lengre kan vi ikke nå.
Ikke nytter det å vandre
i det blå!

Nei hvad gagner det å kjempe,
når vi er så bittert få?
Vi får ta det mer med lempe,
blir vi mange, kommer råd.

Blir vi mange, kommer tiden,
da vi enkelt får vår rett.
Ikke nu, men siden, siden
går det lett! -

Mottok boken i dag og trodde det kun var 22 dikt, men der jo enda 10 dikt til (andre siden ble først klar senere).

SORIA MORIA

Just her må byen ha et filmens slott,
og navnet ikke være Torshaug kort og godt,
men Soria Moria - fjernt og stjerneblått!

Fra glansen øst og vest for solens gull
og mann i månens blanke smilehull
tas lyset inn med filmens tryllerull!

Og det skal senke sine stråler her,
at vi må være eventyret nær
iblandt når dagens byrde blir for svær.

Vi ser jo litt til livet her og der,
har vinduer til gata noen hver -
men vinduet til eventyret det er her!

SÅRE TANKER

Såre tanker
må
jobbes med.
Finne det
positive
i en
annerledes hverdag
med nytt innhold.

VEKST

Å se helheten i livet
er å se
det
positive
mot
det negative.
Vekst kommer ikke
av
medgang
alene.

På stengrunn

På stengrunn,
Løfte,
Arbeidsløs jul,
Tilbake til livet,
Storbynatt,
Kjærlighet,
Ættens sang,
Bekjennelse,
Gategutt,
Jeg hadde tenkt-,
Mesteren,
Fred på jord,
Flaggene,
En vise om Kinabarna,
En sørgelig vise,
Revolusjonens røst,
På stengrunn - tema,
Påske,
De siste hester i by
Den lange taushet

JEG HADDE TENKT -

Jeg hadde sett deg lenge, der du kom
for alltid vet jeg det, når du er nær -
og hadde tenkt å hilse lett og koldt,
fordi jeg ennu har deg altfor kjær.
Slik vilde jeg forsvare meg med kulde
og også verge deg på samme vis,
så alle våre nye drømme skulde
som sene blomster visne inn i is.

Jeg hadde tenkt … Men da du stanset
med dette hemmelige gode blikk
og dette fjerne smil, jeg vet så meget om -
da skjønte jeg at planen ikke gikk.
Jeg tok din hånd og følte fra dens flate
et varsomt strøk, det lille kjærtegn, vi
bestandig brukte i en folksom gate
den gang da ennu intet var forbi.

Utgitt: Fra samlingen hverdagen 1929.

BLANKE ARK

Blanke ark er
klarest om natta.
Da kommer
ordene
på myke vinger.
Slår seg ned
på det hvite arket.
De er gjester
i min natt.
Må fange dem
før de flyr
høyere og høyere
Bort.

BEVEGELSE

Livet
bevegelse
fra A til Å
fra vogge til grav
ikke alltid i riktig rekkefølge
A til Å
til tider
A til D
for så slå krøll
fra D til H
livet
fram og tilbake
fram og tilbake
bevegelse
ikke som en
lang rett linje
men
bakke opp
og
bakke ned
utfor stup
opp igjen
i ny bevegelse
opp og fram.

Velkommen

Velkommen, velkommen,
her selger vi godt,
allting av nytte til hytte og slott.
Her selges humor og sovetabletter,
ungdom og skjønnhet og atomraketter,
privatliv, skandaler og slibrige bøker.
Her finner du alt om du leter og søker.

Kjøp venner og fiender, sprit og spioner,
løsbryst og kjønnlyst og krafthormoner,
videovold og musikkassetter,
med Donald og Dallas og Deilige netter.
Robot-elsker med underliv? Vi selger den billig! Kom - eller skriv!
Ta lodder på alle fantastiske ting!
Glassdiamanter! Selvtillitsring!
Kløp lykke og glede og føl dem glad!
Utgangen sier De?
Utgangen til hva?