Kirsten Lund
Begrepet angst
av Søren Kierkegaard (forfatter) og Knut Johansen (oversetter).
Oktober 2005 Heftet
Kjøp boken hos
Kirsten Lunds eksemplar av Begrepet angst
Lesetilstand
Ingen lesetilstand
Hylle
FilosofiLesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Søren Kierkegaards "Begrepet angst" fra 1844 er den første boken som i sin helhet vier seg angst som tema. Mer presist er det her angst gjøres til et selvstendig filosofisk problem. Kierkegaard gir en rik, nyansert og psykologisk dyptpløyende fremstilling av angstens ulike ansikter.
"Begrepet angst" av Vigilius Haufniensis, Kierkegaard skrev pseudonymt, ble ikke omtalt i noen av Københavns aviser da den kom ut den 17. juni 1844, og førsteopplaget av boken på skarve 250 eksemplarer var ikke solgt ut før sommeren 1855. I dag regnes "Begrepet angst" som et av de mest leste og kommenterte filosofiske skrifter i det tyvende århundre.
Bokdetaljer
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2005
Format Heftet
ISBN13 9788249503537
EAN 9788249503537
Serie Oktober pocket
Språk Bokmål
Sider 163
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
2 6 3 1 0 0Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
St. Ynghead siterer Begrepet angst av Søren Kierkegaard
16:54, 18. april 2014 Ingen har det som favoritt.
Kierkegaard omtaler angst som en art svimmelhet som inntreffer idet individet skuer ned i sin egen mulighet. Frihetens mulighet skaper angst fordi den også bringer med seg ansvaret for egne valg, ansvaret for eget liv, og dermed også muligheten for å mislykkes, miste seg selv.
bjabjo92 siterer Begrepet angst av Søren Kierkegaard (side 149)
21:59, 23. desember 2011 Ingen har det som favoritt.
Når en eller annen usedvanlig begivenhet inntreffer i livet, når en verdenshistorisk helt samler helter omkring seg og fullbyrder heltedåder, når en krise inntreffer og alt får betydning, da ønsker menneskene å være med, for dette danner. Mulig det. Men det finnes en langt lettere måte å dannes langt grundigere på. Ta mulighetens disippel, sett ham midt ute på Jyllands hede, hvor det ikke skjer noen begivenhet, og hvor den største begivenhet er at en orrhøne flyr larmende opp, så opplever han alt mer fullkomment, nøyaktigere og grundigere enn den som ble applaudert på verdenshistoriens teater, hvis han ikke var dannet ved muligheten.
Julie Stenseth siterer Begrepet angst av Søren Kierkegaard
18:09, 4. februar 2020 Ingen har det som favoritt.
Angsten er frihetens mulighet, bare denne angst er ved troen absolutt dannende, idet den fortærer alle endeligheter og gjennomskuer deres illusjoner.
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
[ Slettet bruker ] siterer Begrepet angst av Søren Kierkegaard (side 13)
13:11, 7. februar 2011 2 har det som favoritt.
Det Sokrates egentlig klandret sofistene for under den distinksjon at de nok kunne tale, men ikke samtale, var at de kunne si meget om enhver ting, men manglet tilegnelsesns moment. Tilegnelsen er nettopp samtalens hemmelighet.
[ Slettet bruker ] siterer Begrepet angst av Søren Kierkegaard (side 17)
13:32, 7. februar 2011 1 har det som favoritt.
Ham har man forlengst forlatt da man valgte Hegel, men ikke desto mindre var Schleiermacher i skjønn gresk betydning en tenker som bare talte om det han visste, mens Hegel, tross alle hans utmerkede egenskaper og kolossale lærdom, ved sin prestasjon om og om igjen minner om at han i tysk forstand var en professor i filosofien i stor målestokk, idet han for enhver pris må forklare alt.
[ Slettet bruker ] siterer Begrepet angst av Søren Kierkegaard (side 41)
17:47, 7. februar 2011 1 har det som favoritt.
Det man her må merke seg, er at kvinnen blir forført først, og at hun deretter forfører mannen. Jeg skal senere forsøke å utvikle i et annet kapittel i hvilken forstand kvinnen er, som man sier, det svakere kjønn, samt at angst tilhører henne mer enn mannen. (Dermed er ingenting avgjort om kvinnens ufullkommenhet i forhold til mannen. Selv om angst tilhører henne mer enn mannen, er angst allikevel ikke på noen måte et tegn på ufullkommenhet. Skal det være tale om ufullkommenhet, da ligger den i noe annet, nemlig i det at hun i angsten søker ut over seg selv til et annet menneske, til mannen.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
- 7.