Sheriffen ble så jævla trøtt. Var det jukeboks som slo? Han lengta etter en kjeltring som sa det rett ut: jeg er skyldig. Det var meg. Dere vant. Sheriffen visste at saken ville bli henlagt uansett. De fleste sakene pleide bli det. Og alle visste det. Hele Karmack var henlagt. Han bare gikk her til pynt. Han kunne like gjerne byttet ut stjerna med en bruskork.

Utan tvivel är man inte klok.

De falt over pultene, sukket og stønnet og ropte i munnen på hverandre: så se, da! Jeg snudde meg og så. På tavlen hadde elevene tegnet en kamel med et stort hjerte rundt og under sto det: Gratulerer, Forfatter Funder! Vi er stolte av deg! De kalte meg også Funder. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle te meg, hvordan jeg skulle takle dette. Jeg ble forlegen og gikk ut på gangen. Der lente jeg pannen mot en knagg og begynte å grine. Jeg var lektoren som sto på gangen og grein av glede. Elevene hadde sendt meg på gangen for å grine av glede. Så mannet jeg meg opp, gikk inn igjen og nå var stillheten en annen, den var tung og mettet, nesten sløv, for disse keitete elevene hadde skjønt hvilket alvor som ligger i anerkjennelse. De hadde anerkjent meg. Så ringte det ut og resten av livet mitt kunne begynne.

Noen ganger når jeg kom hjem tidligere fra skolen (...) kunne jeg allerede nede i trappen høre mor synge og da ble jeg stående der ved postkassen og lytte til sangene hennes og de fylte meg med dyp lettelse og samtidig en uro som lignet tvil og sorg i samme åndedrett, uten at jeg på den tiden kunne bruke akkurat disse ordene for å beskrive hva jeg følte, disse ordene er utelukkende forbeholdt tilbakeblikket, men om jeg er særlig klokere i skrivende stund, er jeg langt fra sikker på. Den gangen visste jeg ingenting, og skjønte alt. Nå vet jeg alt, og skjønner ingenting.

Han ønsket at snøen skulle fortsette å dale ned som nå, i dager og måneder, til den hadde dekker Kars så ettertrykkelig at ingen noensinne ville finne byen igjen. Det eneste han ønsket nå, var å sove i denne sengen, og sove til han igjen ble en liten gutt som våknet sammen med sin mor, til en ny solfylt morgen.

Nå som øyeblikket er nært, er nervene hennes like skjøre som is som sprekker under hovnene på en hest.

En venn av deg hevdes attpåtil at det var en bevisst handling at han ikke kom på sykehjemmet, fordi han "ikke ville ødelegge bildet han hadde av deg". Det sier jeg deg far min, det var dårlig gjort å ligge der på gamlehjemmet og ødelegge det gode inntrykket folk hadde av deg

"Hun forklarte hvorfor hun foretrakk brevskriving. "Jeg vil ikke at ordene skal være nakne, slik de er på fakser eller e-mail. Jeg vil at de skal være skjult av en konvolutt som du må rive opp for å få tak i dem. Jeg vil at det skal være en ventetid - et opphold mellom skrivingen og lesningen.""

Økonomi hører ikke hjemme i dikt
sier de rike

Dikt har vi ikke råd til
sier de fattige

Ingen leser dikt
sier de som leser dikt

Det gode mennesket
gikk forbi meg på gata
og hun så helt vanlig ut

Bønn for drømmen

Jeg frykter den kalde,
altfor kloke tanken.
Den som borer så presist,
roper så høgt på sannhet -.

Jeg ber for Drømmen:
det gåteblå sløret
som skjuler sannhetens
arrete ansikt.

Ja, jeg ber for Drømmen!

La meg lenge få tro
at suset i skogen er noe mer
enn et fysisk fenomen:
Grenenes friksjon
mot strømmende luft -.

Fra man våkner til man er våken er det et øyeblikk mettet med tvil og drøm, der man strever med å huske hvor man er og når det er og om man virkelig er.

Å glede seg.Å være et barn som gleder seg hele uka til at det skal bli lørdag, hele vinteren til at det skal bli sommer.Noe som blir borte for deg. Hva var det du gledet deg til?Hva var det å glede seg til? Å være en voksen kvinne som tar på seg kjolen om morgenen, den kjolen som alltid var så fin før. Å være den mannen som ikke klarer å svare.

Men da det kom til stykket, så huden på håndleddene mine så hvit og forsvarsløs ut at jeg ikke klarte å gjøre det.
Det var som om det jeg ville drepe ikke satt i huden eller i den tynne blå pulsåren som dunket under tommelen min, men et annet sted, dypere, mer skjult, og mye vanskeligere å få has på.