2019
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
det er litt morsomt hvordan jeg ruser meg
med sukker, alkohol, sobril, sex, likes og drugs
når jeg bare er avhengig av
kjærligheten du ikke gir meg
Dette skjer ikke, sier du om det du nesten ikke kan tro er i ferd med å skje. Litt som barnet som kniper øynene sammen i håp om å være et annet sted når det åpner dem igjen. Litt som den voksne som vet at å være et annet sted ikke nødvendigvis er noe bedre. Du får bare leve med at det er uvirkelig. Å leve.
Forlag Tiden
Utgivelsesår 2017
Format Innbundet
ISBN13 9788210055812
EAN 9788210055812
Språk Bokmål
Sider 78
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Fra min bokprat om denne boka:
Ringdal er en 29-årig debutant, og her møter vi det jeg forstår som et ungt menneske som er forelska, og der den ene vil mye mer enn den andre. Og det gjør vondt! Ringdal har slående bilder og fiffige formuleringer synes jeg. Jeg-personens sitasjon er lagt fram sånn at du kan kjenne deg igjen, eller i hvert fall forstå hvordan dette føles. Jeg finner humor her også, selv om den nok er av det ganske svarte slaget.
Korte og litt lengre dikt. Forfatteren beskriver «du» og jeg. Hvorfor elsker ikke du meg, slik jeg elsker deg. Jeg tror mange vil kjenne seg igjen. Les og bli berørt.
Veldig god debut!
Både lange og korte dikt.
Om å være forelsket når følelsene kanskje ikke er gjensidige.
Humor og mørke går hånd i hånd.
Sitat: snart er jeg ikke ung og lovende lenger det blir en lettelse
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketjeg vil eie egen bolig
og male Melkeveien
på veggene
så kan jeg bare gå inn
på verdensrommet mitt
når jeg trenger
litt space
vulkanutbrudd på Island
jordskjelv i Florida
tyfon på Filippinene
og så har vi deg
som får lov
til å herje rundt
i leiligheten min
ødelegger vinglass
spjærer kjolen
brekker sengebeina
og når du drar
er jeg hun som går seg bort
og du han som bli meldt savnet
jeg hater deg
og du kommer ikke
til å forstå
at det bare er
et gigantisk
kompliment
vi er ikke kjærester
sier du
og lager middag til meg
etterpå puler vi
mens du lugger meg hardt
i håret
jeg vet at vi ikke er sammen
sier jeg og kommer
til deg
hver gang du spør
du kommer
alltid
men aldri til meg
dette er et
langdistanseforhold
vi er ikke engang sammen
når vi er sammen
LÅNERNE
jeg leser rettstridig forføyning
som en annen låner
har laget tre eselører i
eller kanskje tre lånere
har laget ett øre hver
én har sølt på s. 28
jeg ser ikke hva det er
men jeg ser at det er mat
en annen har streket under dialogen på s. 92
kanskje som en beskjed til fremtidige lånere
til meg
se, det var usedvanlig bra skrevet
se nøye
det er fint å tenke på
at jeg er en av mange lånere
som har lest og holdt i den samme boka
grått og ledd av de samme partiene
spart på den hjerteskjærende passasjen om håp
irritert seg over hovedpersonen
(fordi hun minner om oss selv)
og hvis vi spoler tiden skikkelig fort
frem til år 2317, for eksempel
så har lånerne og jeg
blitt født
lest denne boka
forelsket oss
vært redde
vært glade
snakket om mye
tenkt på alt
lånt livet
og levert det tilbake
sammen/samtidig
vi er hver for oss
men hører på in rainbows
sammen
mens vi tekster om hvor bra den er
og at dette er fint
veldig fint
hvis ikke vi
er kjærester nå, så skjønner jeg ingenting
jeg skjønner ingenting