2024
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Shabana Rehmans siste bok. Shabana Rehman beriket den norske offentligheten med humor, satire og klokskap i over 25 år. I alt hun gjorde, kombinerte hun lekenhet og humor med et brennende og kompromissløst engasjement for individets frihet. Noen måneder før hun døde før jul i 2022 ba hun Morten Traavik om å hjelpe henne med å skrive historien om sitt liv. Han har hatt full tilgang til hennes etterlatte arkiver og har nå fullført boken i hennes ånd. Vi følger Shabana fra hun kom til Norge fra Pakistan som liten, gjennom oppveksten på Holmlia, og gjennom alle hennes aktive år i offentligheten. Vi blir kjent også med andre og mer private sider av Shabana enn dem vi kjente fra før. «En stor bok om et stort menneske, skrevet med hjertet fullt av kjærlighet.» Åsa Linderborg «Rehmans usvikelige evne til å se alt fra enda en annen vinkel, lenge etter at hun har fått applaus for første standpunkt, demonstreres gjentatte ganger i boken … En selvhjelpsbok ispedd egne erfaringer, ropt ut i ett sammenhengende åndedrag på vei ut av døren.» [Terningkast 5] Bjørn Gabrielsen, Nettavisen
Forlag Vigmostad Bjørke
Utgivelsesår 2023
Format Innbundet
ISBN13 9788241959844
EAN 9788241959844
Omtalt person Shabana Rehman
Språk Bokmål
Sider 336
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketJeg vet hvilke roller tradisjonen og religionen spiller og hvordan de oppfattes av majoriteten. Og jeg nekter å spille den kvelende, eller reduserende, rollen som "innvandrer", "komiker" eller "kvinne". Eller som integrert "innvandrerkvinne". Jeg nekter å velge side. Derfor er mitt prosjekt rettet mot å flytte grenser der mellommenneskelige friheter og kommunikasjon begrenses. Jeg godtar ikke gettoer, kulturfengsler eller mullaher som kan legge fra seg religionen så lenge de skal promotere ei bok, men så snart mannsrollen er blitt utfordret eller autoriteten de bygger sine fryktinngytende personligheter på, er avkledd, henter de tilbake religionen og "kultur" som kanoner de kan skyte med.
Æresdrap skjer ikke plutselig. Drapet på mange kvinner begynner den dagen kvinnen blir født. Systemet hun ble født i, har hjernevasket mannfolk til å tro at hun ikke var et menneske, men deres private eiendom. Hun var ikke et vesen med fri eller egen vilje. Feighet og sterk legitimert egoisme fører også til at man vender seg mot sitt eget barn istedenfor mot det systemet som krever at du skal drepe.
På 1980-tallet ble min lillebror heldigvis (!) slått kraftig av en imam på koranskolen. Jeg sier heldigvis, fordi episoden var så alvorlig at jeg slapp å gå på koranskole igjen.
Utenfor moskeen sto slibrige menn, sulteforet på kontakt med det motsatte kjønn, og kom med frekkheter til småpiker som var oppdratt til å rødme. Hvis en jente fra koranskolen ble sett med en norsk gutt, eller ikledd litt for moderne vestlige klær, var hun fritt vilt for mobbing. Jeg er sjeleglad for at koranskolen aldri var en del av min hverdag. Og jeg takker Allah for at ingen av mine brødre ble hjernevasket til kjønnssegregering og kontroll av søstres ære, noe som er obligatorisk på disse skolene.