2014
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
I halvannet år har Ingar Sletten Kolloen ført samtaler med Joralf Gjerstad (f. 1926), en mann som tusener av nordmenn vil sverge på har eksepsjonelle evner. Han gjør syke folk friske med hendene sine. Hvordan kan man forklare at en slik mann vinner fram der legevitenskapen har gitt opp? Kolloen beretter Snåsamannens egen historie, en bemerkelsesverdig bok om vår tids Marcello Haugen. Anmeldelse. Dagbladet Bla i boka
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2008
Format Innbundet
ISBN13 9788205377394
EAN 9788205377394
Omtalt person Joralf Gjerstad
Språk Bokmål
Sider 237
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En diskusjon om denne boka blir fort mer av en diskusjon om i hvilken grad man tror på Snåsamannens evner, som noen diskusjon om selve boka. Selv er jeg nok langt på vei en believer. Og jeg syns boka er mer enn full nok av angivelse av konkrete hendelser og personer – mange av dem svært kjente – til at Joralf Gjerstad skal slippe å bli beskyldt for å unndra seg kontroll av sine evner. At mye materiale er overlevert en enhet ved det medisinske fakultet ved Universitetet i Tromsø, slik at det kan forskes på, er også tillitsvekkende.
At det blir diskusjon rundt Joralf Gjerstads bedrifter er svært forståelig, for det sprenger jo i stor grad grensene for hva som anses som begripelig. Hovedpersonen selv kan heller egentlig ikke gi noen forklaring, han kan bare konstatere at han har slike evner.
Boka er en oppramsing av svært mange hendelser/gjerninger knyttet til Snåsamannen, uten å grave seg så svært dypt ned i de enkelte. Det kan føles som et savn noen ganger, men det er jo et stilvalg forfatter Ingar Sletten Kolloen har gjort.
Personlig har jeg kost meg veldig med boka. Jeg er selv i en helsesituasjon, og dermed i en livssituasjon, der det er godt å kunne registrere at det fremdeles skjer ting som går utenpå det som kan forklares. Jeg liker også beskrivelsen av personen Joralf Gjerstad, han framstår som usedvanlig sympatisk og ydmyk med tanke på alt han har utrettet og betydd for et stort antall personer.
Denne boka har blitt til på bakgrunn av samtaler forfatteren har hatt med Joralf Gjerstad - også kalt Snåsamannen - gjennom nesten to år. Svært mange mennesker mener at han har overnaturlige evner og har helbredet syke der legevitenskapen har gitt opp. I tillegg sies det at Snåsamannen er synsk.
Snåsamannen er i dag over åtti år, og vi får vite hvordan han selv har opplevd å ha disse evnene. Han var et annerledes barn, og i oppveksten ønsket han mest av alt å være som andre. Under krigen skulle det imidlertid vise seg at evnene kom til god nytte, og etter hvert lærte han seg å akseptere at evnene var en del av ham.
I boka møter vi mange som har blitt hjulpet av Snåsamannen. Intet av det som påstås er vitenskapelig bevist, og det stilles derfor kritiske spørsmål til realiteten i mange av historiene fra mange hold. På slutten av boka tenkte jeg at det spiller da ingen rolle hvorvidt evnene hans er overnaturlige eller ikke, reelle eller fantasi. Faktum er jo at mange faktisk har blitt friske etter kontakt med Snåsamannen, og legevitenskapen har enda ikke funnet svaret bak gåten om kroppens immunitetssystem. For øvrig tegnes et bilde av et veldig godt menneske som har gjort det å hjelpe andre mennesker til sin livsoppgave, uten å ha egen vinning og fortjeneste som motiv.
Jeg opplevde boka som godt skrevet, og ble veldig engasjert mens jeg hørte på lydbokutgaven.
God beskrivelse av Snåsamannen og hans gjerning. Krydret med mange eksempler. Også fint at det vises til det gode samarbeidet han hadde med leger, prester og forskere.
Når folk opplever noe umulig og ubegripelig i dag,, så lar altfor mange være å ta konsekvensen av det. De stoler blindt på intellektet sitt, lærdommen sin og alle de materielle tingene de omgir seg med.
Folk med livstruende sykdommer blir gjerne gående for lenge hos behandlere med sterk økonomisk interesse i å timefakturere dem over lengst mulig tid. Og dermed kommer de til lege for sent. Jeg samarbeider med helsevesenet, noe annet ville være stormannsgalskap. Jeg har alltid bestrebet meg på å ha et godt forhold til legene.
Den aller største gleden i livet mitt er at vi har fungert så godt sammen, du og jeg, Signe. Uten deg vet jeg ikke hvordan det hadde gått. - Du hadde vel hatt en annen da, kommer det tørt ifra Signe.
Jeg kan ikke berømmes verken for at xxx eller alle de andre er blitt friske. Jeg gjør jo ingenting, bortsett fra å ta på dem og prate. Stort sett alminnelig, fornuftig prat, som de aller fleste kan prestere. Jeg kan ikke ta æren for noe som helst. Jo, kanskje èn ting. jeg har forsøkt å være streng mot meg selv, prøvd å stå imot og ikke misbruke evnene mine.
Alle de rundene da jeg skulle slutte, stenge døra, telefonen og postkassa, det ble aldri noen siste dag, alltid skjedde et eller annet som gjorde at jeg måtte fortsette. Alltid.