Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 1991
Format Innbundet
ISBN13 9788202132644
EAN 9788202132644
Språk Bokmål
Sider 148
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketMorderen frarøver noen livet, og gir slik livet til alle dem han ikke øver sin vold på. Alle som lever i dette øyblikk har fått livet i gave av alle de mordere som ikke har valgt dem ut til ofre for ugjerningen, og de andre, de av morderne utpekte, har måttet bøte med livet for at vi skal leve.
Han sa. "Nysgjerrigheten tilfredsstiller seg selv og ingen andre. Derfor er den latterlig. Dessuten finnes det ingen hemmeligheter. Bare historier. Alt er tilgjengelig, det er bare vi som elsker å oppleve det som gåtefullt. Historene ligger utenpå og er lette å lese, man skal bare konsentrere seg litt, og så ser man dem."
Mennesket ønsker sig bort fra sig selv, og heri ligger det hele udgangspunkt for de valg man træffer, de gerninger man udøver. Mennesket stræber efter at være noget andet end det er, og troen på at dette er muligt opretholdes, og siden det ikke er muligt, beskæftiges mennesket et helt liv med forsøget. Og således evner de ihærdigste at leve hele sit liv i en villet uvidenhed om hvem de egentlig er. (Kayser, II, s.47)
Og likvel - ingenting er mykere enn et blad i ferd med å råtne, som under epletreet, og denne mykheten berører meg, den tar imot fingrene mine når jeg presser dem mot bladet, og det gir meg en slags ro.
Og ansiktet hennes, da jeg satte meg i stolen og hun snudde hodet dovent og Guds øyne så opp på meg, Guds øyne helt sikkert, og jeg tenkte på å dø, at jeg skulle dø, for den som ser Guds åsyn skal falle død om med én gang.
Månelyset traff henne med en gang hun var ute, og hun løp rett frem, og jeg skjønte at hun var på vei mot stupet, og jeg løp etter henne og nådde henne igjen noen meter før fjellet stoppet og bare himmelen fortsatte ut under kanten av stupet, og jeg slo armene rundt henne bakfra, og så sto jeg slik, lenge, og holdt henne, så hardt jeg kunne, til alt gikk istykker inne i henne.