Den sosiale omskapinga av Oslo by dei siste tre tiåra av nittenhundretallet er ei følge av globaliseringa av finansverda og avindustrialiseringa av næringslivet i hovudstaden. I denne metamorfosen ligg også eit sosiologisk grunngitt svar på det ofte stilte spørsmålet om kvifor det ikkje finst nokon venstrefløy i Oslo.
Eller rettere sagt på spørsmålet: Kvifor har restane av venstrefløyen i Oslo blitt reføydalisert (dvs. postmodernister) til mediale og/eller halvoffentlige salongar?

For most of America’s history, they worked at getting the rednecks to blame the niggers. For the past thirty years or so, they’ve encouraged the niggers to blame the rednecks. This is for certain: If the niggers and rednecks ever joined forces, they’d be unbeatable.

Hvis du støter et menneske fra deg, gjør du det ikke bedre og slett ikke hvis det er en guttunge det gjelder. Med en guttunge må en være dobbelt forsiktig. Å, dere fremskrittsvennlige treskaller, dere forstår ingenting! Dere akter ikke mennesket, og det er til skade for dere selv...

Det er ikke viljen det står på hos dagens politikere og ledere i miljøvernorganisasjonene. De fleste av dem er genuint opptatt av å finne fram til løsninger som reduserer klimautslippene. Problemet er at svært mange av dem tror mye og vet lite.

Å tro at Norge kan fungere som «Europas batteri», det er som å tro at en Tesla kan drives med et lommelyktbatteri.

Torgrim Eggen siterer Philip Roth, som lar fabrikkeier Lou Levov beskrive forholdet mellom jøder og svarte:

Jeg sitter ved bassenget og mine fantastiske venner ser opp fra avisen
og sier jeg burde ta mine schwartzes og stille dem opp på rad og skyte
dem, og det er jeg som må minne dem om at det var det Hitler gjorde
mot jødene. Og vet du hva de sier da? «Du kan ikke sammenligne
schwatzes og jøder!»*

• Amerikansk pastorale, side 167

Navnet på sykdommen - AIDS (Acquired Immune Deficiency Syndrome) - ble foreslått under en kongress i Washington i juli 1982. Spørsmålet er om fire bokstaver noensinne har vakt så mye skrekk? USSR, muligens?

Litt høyere oppe på samme side som Badlands ligger The Dugout, som er New Yorks ledende «bear bar». Bamsekulturen er en utvekst fra lærhomse- og motorsykkelhomse- miljøet der idealet er hypermaskulint og det helst skal være litt å ta i under skinnvesten. Ansiktshår og boksøl er obligatorisk; de minner i det hele tatt mye om trøndere.

Kommunikasjon og spillet i en sjimpanse- eller bavianflokk er som hos mennesket bassert på spennet mellom inngruppas behov for samhold utad, individenes behov for selvhevdelse innad og den individuelle kampen om å bli en vinner.

Ferdighetsopplæring av alle slag, som for eksempel kjøreopplæring, er ikke trening av bevissthet, det er trening av underbevissthet. Det som skal læres, må gjentas så mange ganger at det går av seg selv, slik at en ikke trenger å bruke den trege bevisstheten. Kjøretrening innebærer å lære underbevisstheten å sile unyttig informasjon. Korrigeringer og styring av bilen, avgjørelser om bremse, gass, vurderinger av hvor kjøretøyet er i veibanen, lesing av skilt, avstand til andre osv. må inn i underbevisstheten. Når en vingler avgårde for første gang bak et ratt eller på en sykkel, må alt innom den knøttlille bevisstheten, som etter kort tid koker over og ønsker hvile.

Hjernen er ikke selektert for et korrekt bilde av verden. Den er selektert for å hevde seg. Sosialisering er uttrykk for manøvreringsevner og tilvenning til symbolene i miljøet. Miljøet legger grunnlaget for hvordan underbevisstheten siler informasjon for å kunne tilfredsstille disse følelsene. Hva er statusgivende i det rådende miljøet? Menneskets oppfatning av verden preges av underbevissthetens følelser, fordommer, stereotypier og svart-hvitt-tenkning for å oppnå målene om synlighet og attraktivitet gjennom ulike strategier.

Til syvende og sist kan det meste av menneskets handlinger på en eller
annen måte forankres i å vinne gunst hos det annet kjønn.

Godt nyttår, bokelskere :-)

Kampen om å få rett gjør at mennesker bruker begrepet kunnskap som det passer. Å ha rett gir status - og belønningsfølelser. I en jungel av språk, bløff og synsinger er det gjerne den beste “snakkeren” som får rett.

«there is a boundary to men’s passions when they act from feelings; but none when they are under the influence of imagination.»

Ockhams barberblad
Vi har alle en medfødt trang til å se etter sammenhenger, å finne årsaker til virkninger. Vitenskapens erfaringer har vist at det mest sannsynlige svært ofte er det rette. Dette ble formulert første gang av munken William of Ockham (1288-1348) som antydet at det ikke var lurt å bringe inn overnaturlige forklaringer på uforståelige fenomener før alle andre muligheter var prøvd ut.

Kanskje jeg arbeider hundre timer i uken, men det er hundre timer av eget valg. Det er en sjelden luksus. Bare en ørliten sektor av befolkningen kan koste på seg dette, og enda mindre ha ressursene og utdannelsen. Det er uhyre hardt å gjøre det på egen hånd.
Men vi må ikke overdrive. Mange av dem som gjør dette best, er folk som mangler privilegier, for det første fordi de har en rekke fordeler: De har ikke gjennomgått en god utdannelse, de er ikke blitt gjenstand for en enorm strøm av indoktrinering, som er det utdanning i høy grad er, slik at de ikke har internalisert den.

Jeg kan ikke tro noe av det du sier. Det er rake motsetningen til alt jeg lært og alltid trodd på, og jeg har ikke tid til å slå opp i alle disse fotnotene. Hvordan kan jeg vite at det du sier er sant? Det er en besnærende reaksjon. Jeg sier til folk at det er den riktige reaksjonen. Du burde ikke tro at det jeg sier er sant. Fotnotene er der for at du skal kunne finne det ut om du vil, men hvis du ikke gidder å bry deg, er det ikke noe å gjøre med det. Ingen kommer til å plassere sannheten i hjernen din. Det er noe du er nødt til å finne ut på egen hånd.

Den riktige måten å gjøre ting på, er ikke å prøve å overbevise folk om at man har rett, men å utfordre dem til å tenke gjennom saken for seg selv.

Pressefolk prøvde han å unngå, for uansett hva han sa var det som som på trykk misvisende eller sensasjonelt.

So, to continue the Revisjonist struggle for a Jewish homeland on both sides of the Jordan, Begin founded the ‘Freedom Movement’, Herut - denounced by such prominent Jews as Albert Einstein and Hannah Arendt (in a letter to the New York Times on 4 December 1948) as ‘closely akin in its organization, methods, political philosophy and social appeal to the Nazi and Fascist parties’.
...
The conquest of the Six Day War turned Begins Revisjonist ideology into practical politics.