En klikk nyrike, kjent som «oligarkene» på grunn av deres fyrstelige rikdom og makt, slo seg sammen med Jetsins Chicago boys og strippet landet for nesten alt av verdi. De flyttet de enorme profittere utenlands i et tempo som tilsvarte 2 milliarder dollar per måned. Før sjokkterapien hadde Russland ingen millionærer; innen 2003 fantes det 17 milliardærer, infllge Forbes-listen.

Den kanskje mest sjokkerende statistikken er denne: Siden 1990, det året Mandela ble løslatt fra fengselet, har den gjennomsnittlige levealderen i Sør-Afrika sunket med tretten år.

I løpet av de viktige årene da avtalene ble undertegnet, var sørafrikanerne i konstant kriseberedskap og svingte mellom intens glede over å se Mandela bli løslatt og voldsomt raseri over å oppdage at Chris Hani, den unge aktivisten mange håpte skulle etterfølge Mandela som leder, hadde blitt skutt og drept av en rasistisk snikskytter. Bortsett fra en håndfull økonomer var det ingen som var interessert i å snakke om sentralbankens uavhengighet, et tema som kan fungere som et kraftig sovemiddel selv under normale omstendigheter. Gumede understreker at de fleste rett og slett antok uansett hvilke kompromisser man ble tvunget til å inngå for å komme til makten, kunne man oppheve dem så snart ANC hadde kommet seg i solide maktposisjoner. «Vi skulle bli regjeringen - vi skulle fikse det senere», sa han.
Det unge ANC-aktivister ikke skjønte på det tidspunktet, var at det var selve demokratiets natur som var i ferd med å bli endret i disse forhandlingene, endret såpass at det aldri ville komme noe senere.

En gammel antiapartheidaktivist, Rassool Snyman, beskrev snaren for meg i skarpe ordelag. "De satte oss aldri fri. De flyttet bare kjettingen fra halsen til ankelen". Yasmin Sooka, en fremtredende sørafrikansk menneskerettighetsforkjemper, sa at overgangen "besto i at forretningslivet sa: Vi beholder alt, og så regjerer dere [ANC]i navnet ... Dere kan ha den politiske makten, det kan gjerne se ut som dere trekker i trådene, men den virkelige styringen vil foregå et annet sted".

Friedmans definisjon av frihet, der den politiske friheten er vilkårlig og til dels unødvendig sammenlignet med den friheten som ligger i ubegrenset forretningsvirksomhet, stemte godt overens med de vyene som var i ferd med å utvikle seg i det kinesiske politbyrået.

Ut fra sin filosofi trodde ikke Milton Friedman på IMF eller Verdensbanken: De var klassiske eksempler på «Big Government» som blander seg inn i det frie markedets finstemte signaler. Så det var ironisk at Chicago Boys i praksis ble levert på samlebånd til de to institusjonenes ruvende hovedkvarter på 19th Street i Washington, D.C., der de inntok mange av toppstillingene.

Folk var i fengsel for at prisene kunne være frie.
- Ediardo Galeano, 1990

Tanken om at undertrykkelse og økonomi faktisk utgjorde ett enhetlig prosjekt, gjenspeiles bare i en eneste av de store menneskerettighetsrapportene fra denne perioden: Brasil. Bungalow Mais (Aldri mer). Typisk nok er det den eneste rapporten fra en sannhetskommisjon som er utgitt uavhengig av både statlige organer og utenlandske fond. Denver basert på de militæres rettsprotokoller, som i årenes løp ble fotokopiere i all hemmelighet av svært modige advokater og kirkeaktivister mens landet fortsatt var et diktatur. Etter å ha gjennomgått de mest grusomme forbrytelse i detalj stiller forfatterne det sentrale spørsmålet som andre så omhyggelig har unngått: Hvorfor? De svarer saklig: «Fordi den økonomiske politikken var ekstremt upopulær blant de mest tallrike delene av befolkningen, måtte den gjennomføres med makt.»

Som i de fleste tilfeller av statlig terror, tjente de målrettede drapene (i Chile) to formål. For det første fjernet de virkelige hinder for prosjektet - de som mest sannsynlig ville ha kjempet mot. For det andre, det at alle så at «bråkmakerne» forsvant, sendte en klar advarsel til dem som måtte tenke på å gjøre motstand, og det fjernet derfor fremtidige hindre.

Så snart krisen hadde inntruffet, var professoren ved Universitetet i Chicago (Friedman) overbevist om at det var av avgjørende betydning å handle kjapt og innføre raske og ugjenkallelige forandringer før det kriseplagede samfunnet skled tilbake til «status quo-tyranniet». Han anslo at «en ny administrasjon har omtrent seks til ni måneder på seg til å oppnå betydelige forandringer. Hvis den ikke griper anledningen til å handle besluttsomt i løpet av denne tiden, får den ikke en slik anledning en annen gang». En variasjon over Machiavellis råd om å komme med «alle de dårlige nyhetene med en gang», noe som viste seg å være en av Friedman mest varige strategiske etterlatenskaper.

I et av sine mest innflytelsesrike essayer uttrykte Friedman kjernen i bevegelsens taktikk, det jeg er kommer frem til å oppfatte som sjokkdoktrinen. Han konstaterer at «bare en krise - enten den er virkelig eller bare oppfattes slik - kan skape virkelig forandring. Når denne krisen inntreffer, er de tiltak som treffes, avhengig av de tanker som foreligger. Dette mener jeg er vår grunnleggende funksjon: Å utvikle alternativer til den eksisterende politikken, holde dem levende og disponibel til det politiske umulige blir politisk uungåelig». Noen mennesker forbereder seg til store ulykker ved å bygge opp forhåndslagre av hermetikk og vann; friedmanister forhåndslagrer frimarkedsideer.

Bokelskere

Høsten 2013 overtok jeg for Jon Michelet som QuizMaster i Klassekampen...
«Og så har jeg hatt to feil i quizen», sa han. «Den første tok jeg etter hodet, det var Muhammad Ali-sitatet, som jeg trodde var ‘Dance like a butterfly, sting like a bee‘.»
«Fly like a butterfly», svarte jeg.
«Ikke sant! Man må alltid dobbeltsjekke», svarte Jon.
Det må man virkelig. Sitatet er altså float like a butterfly, sting like a bee. Noe jeg fikk høre rundt en million ganger de neste dagene.

Fra Bremen seiler «Tomar» gjennom Kielkanalen til Rotterdam, Antwerpen og Dunkerque.

Arbeideren er utstøtt frå byen. Arbeidarkulturen utstøtt frå bykulturen. Attende er det urbane. Den urbane byen er byen utan arbeidarklasse. Det urbane er det som ikkje er proletært. Proletariatet er i drabantbyeksil og i tredje verda.
Likevel får ikkje arbeidarkulturen status som framandkulturell.

Medan New York City på 50-talet hadde 2 arbeidarar i produksjonen for kvar som var tilsett i FIRE, er det nå (1993) 1 1/2 tilsett i finans, forsikring, eiendomsmekling for kvar jobb i produksjonen.

Robert Fitch forstår «mordet» på New York City som en prosess der finanskapitalen med overlegg driv produksjonen ut av byen for å gi plass til kontorareal - for finans, forsikring, eiendomsmekling, kort sagt finanskapitalen. Avindustrialiseringa av New York -omskapinga til FIRE-næringar og kontorbygg - er altså ikkje ein uavvendeleg, men ein styrt prosess. Fitch forkortar Finance - Insurance - Real Estate til FIRE, og hevdar at FIRE tar livet av New York.

Medan rasediskriminering og kjønnsdiskriminering blir ramma av straffeloven, er klasseforakt meir og meir gangbart.

Det blir sett på som svært avansert og urbant å kunne konsumere vin, øl, korn, kaffi, grønnsaker på rette måten, men ytterst tilbakeliggende, bondsk å produsere dei same varene for konsum.

I det rike Vesten har utflyttinga av industrien store følger, ikkje berre direkte i form av strukturell arbeidsløyse, større sosiale skilnader og omforming av bylivet, men også indirekte: for ideologiproduksjonen, lausriven frå annan produksjon.

I tilfelle Kværner får dei nye klasseskilnadene eit ekstremt og absurd uttrykk. Medan konsernsjef Tønseth, som kjørte det heile i grøfta med brask og bram, får ein ufattelig såkalla «fallskjerm» (var den på 17 eller 70 millionar?) med seg i fallet, får dei som har skjøtta arbeidet sitt i Lodalen - sparken, og eit på kvite tennissokkar merket KVÆRNER med på kjøpet.