Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Romanen følger Monika gjennom en sommer der hun tar valg som vil prege resten av livet hennes.
Omtale fra forlaget
Veien videre ligger klar og rett foran Monika. Først skal hun ha lang sommerferie, deretter skal hun fortsette på skolen. Så kommer tvilen. Hva er det hun virkelig vil? Med en sikker, litterær fortellerstemme lar Eva Jensen oss bli kjent med Monika. Vi deler sommeren med henne, en sommer der Monika må ta valg som vil prege resten av livet hennes. "Noen roper navnet mitt" er en fin ungdomsroman om brytningstid og vanskelige beslutninger.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788203255052
EAN 9788203255052
Språk Bokmål
Sider 71
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
"Her var altså eiendommen min. En del av dette skrånende jordet eide jeg." Det er sommerferie. Monika drar fra byen til jordet sitt, med telt og stormkjøkken. Hun vil prøve å få orden på ting, eller hva er det egentlig hun vil, og prøver på.. Hun vet ikke helt. På butikken kjøper hun en gul notisblokk. Dagene går, i et annerledes tempo, og hun blir etter hvert kjent med den lille bygda som jordet befinner seg i. I notisblokken skriver hun ned noen ord: Båten vår. Charlie. Celler. Være vanlig. Omplassert. Sammenheng.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketFrøet har så store muligheter i seg, men vi kan ikke se det på utsiden.
Jeg har lært at det finnes ulike typer folk; de som graver og graver i deg når noe er vanskelig i livet ditt, og det er som de har det bra mens de gjør det. Og så har du de andre. De har sett hva som har skjedd, de behandler deg med klokskap og respekt, uansett.
Jeg tenker på det Odd sa om å se på ville dyr om morgenen. Jeg tenker på at de bare gjør det som må til for leve. Dyrene. De bryr seg ikke så mye om oss, men registrer at vi er der. Det gjør kanskje noe med oss å se på levende vesener som lever sitt liv, i en verden helt utenom den tv - en forteller oss er viktig?
[...] Men å finne ut noe, å jobbe med se sjøl, det er det ikke mye actioni. Det kan være en stille, usynlig jobb.
Jeg tenker på det folk pleier å si: Å ha røttene sine et sted. Det betyr at det er et sted, eller et land en kjenner at en hører til i. Rive opp med rota, sier vi også. Det er når man blir flytta brått og grundig, kanskje brutalt, fra et sted en har kjent seg knytta til. Man mister - ja, nettopp: festet sitt. Hva er man uten feste? rotløs. Man må lage seg et nytt feste.
Pappa gir meg mye penger, men ikke mye tid. Hva har jeg?
Mens jeg kjenner at søvnen kommer, tenker jeg på hvordan det er å bli glad, skikkelig glad. Det er også noe som prikker gjennom hele kroppen, på noen sekunder!. Jeg har sett på fjeset til andre, at det vises også. Det er ikke bare smilet. Ansiktet blir på en måte renskurt, det lyser av det. Gleden er usynlig og synlig.
Når ting begynner å hende i frøet, er det rota som kommer først ut. Rota veit alltid hva som er med. Tanke: Hvordan veit den det? programmert til å orientere seg mot mørket?Eller ikke å tåle lys? Rota er både sterk og svak på samme tid. Tanke: Ligner på mennesket? Den er sterk på den måten at den vokser målretta og hensiktsmessig. Den er svak på den måten at den er sårbar. Røtter kan holde jordsmonn på plass. Tanke: Det som er både sterkt og svakt på en gang, kan likevel gjøre en viktig jobb.
Men de tingene som er atskilte, henger også sammen!
Fra denne posisjonen jeg sitter i nå, ser jeg plantene i hagen så fint, under utelysene. Det er annerledes enn å se dem ovenfra, har jeg oppdaga. Ser du rett inn i en plante, ser du bedre hvordan den vokser, hva slags fasong den har, hva som er på gang i planten av prosesser. Jeg liker å sitte og betrakte planter slik.
Basert på nokre bøker lese førre år. Barnebøker, ungdomsbøker og bøker for vaksne - godt blanda, slik det brukar å vera i mi bokhylle.