Selvhjelp i enkleste forstand blir definert av Norsk Selvhjelpsforum ved hjelp av tre setninger: Jeg eier problemet. Jeg har ansvar for endring. Jeg har mulighetene for endring.

"Det er viktigere å kjenne hva slags person som har en sykdom, enn å kjenne hvilken sykdom en person har".

Hippokrates

Veien blir til når vi går.

Manglende kommunikasjon mellom pasient og lege trekkes frem i flere pasientundersøkelser. Mange oppgir at de får for lite tid hos fastlegen og at de blir for lite lyttet til. Mens alternative behandlere seter av en time, er snittiden hos norske leger rundt tolv minutter. Et generelt klagemål er at legen sitter og taster på datamaskinen og ikke ser på pasienten.

Det ligger noe basalt tilfredsstillende i det å mestre noe - enten det gjelder å løse en kinkig oppgave, eller noe så grunnleggende som å få struktur på livet sitt gjennom å stå opp av senga og komme seg på jobb hver dag.

En negativ holdning til en pasient med en alvorlig sykdom, kan illustreres med et menneske som bestemmer seg for å svømme til Danmark, men har følge med en person som ror ved siden av ham og hele tiden sier: "Dette klarer du aldri, du kan bare gi opp !". Derimot kan vi tenke oss legens utsagn omtrent som følger: "Du har fått en alvorlig sykdom, og vi kan ikke helt forutsi hvordan dette vil gå, men du må bare stå på med alt det du har, bygge deg opp og ha det best mulig".

For en som behandler mennesker som er syke eller i ubalanse, er det viktig å ha i minne at mennesker tolker informasjon og oppfatter budskap ulikt. Hver enkelt tolker og bearbeider sanseinntrykk, bevisst og ubevisst, på sin måte. All informasjon oppfattes ut fra personlig erfaring, men også påvirket av andre omstendigheter.

Gjennom å interessere seg for den sykes egen erfaring, kan helsepersonell gi rom for at ikke alt defineres ut fra en diagnose, men at det subjektive og personlige blir ivaretatt.

Visjonen om en grønn pavljong på et sykehus, er at det skal være en oase i en ellers vanskelig sykehustilværelse. Her skal pasienten kunne styrke kroppens selvhelbredende evne og aktivere egne ressurser. Sykehusets personale skal også kunne føle seg velkomne, og det bør legges vekt på felles møter med gjensidig utveksling av informasjon og tanker.

Dersom mestring og ansvar for egen helse blir noe vi læres opp i fra livets begynnelse, kan barn og ungdom få et helt annet syn på seg selv og hvilke muligheter de har.