Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Air Mail inneholder brevvekslingen mellom den nobelprisvinnende poeten Tomas Tranströmer og hans amerikanske venn og kollega Robert Bly. Gjennom en 26-årsperiode utveksler de synspunkter på storpolitikk, historie, psykologi – og selvsagt kunst og litteratur. Minst tre dager tar brevets ferd fra en postkasse i Sverige til en postkasse i Midtvesten – tilstrekkelig hurtig til å bevare puls og åndedrag, og samtidig med en forsinkelse som bremser ordene i flukten. Den norske utgaven av Air Mail inneholder nyoppdagede brev som ikke tidligere er publisert på noe skandinavisk språk. Forord ved forfatter Jan Erik Vold og redaktør Torbjörn Schmidt. Oversettelse ved Bjørn Alex Herrman.
Forlag Flamme
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9788202391676
EAN 9788202391676
Omtalt tid 1980-1989 1970-1979 1960-1969
Omtalt person Tomas Tranströmer Robert Bly
Språk Bokmål
Sider 391
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketNoen ganger oppstår det meningsfulle sammentreff, tilsynelatende av seg selv.
To venner som kjenner hverandre godt trenger ikke så mange
ord for å gjøre seg forstått. "
Dear Robert Bly [...] Jeg ble plutselig begeistret ved tanken på besøk. Etter svenske forhold har vi et stort hus og det går fint å ligge over. [...] Man kan også ta toget og gå av i Linköping og bli hentet av meg på stasjonen. For at De skal kjenne meg igjen kommer jeg til å være kledd i grønn frakk, løsskjegg, stråhatt og lese Nixons selvbiografi. Kanskje lar det seg også gjøre på en enklere måte (27.5.64) TT
Dear Robert,
den fryktelige fimbulvinteren går nå mot slutten. Nå og da kommer det en dag med plussgrader og man har fornøyelsen av å høre vann sildre i renner og langs tak. Til det fryser på igjen til neste dag. Jeg har sendte kone og barn til Stockholm så Monica skulle få muligheten til å røre litt på seg, og så hun kan snylte noen dager på moren sin som har ganske flust med penger. Vår pengemangel er komisk - mot slutten av måneden går vi rundt og rister på alt som er av gamle klær i håp om at det skal trille ut en mynt. "
Kjære Tomas,[...] Dette var en steinlåve jeg kom over mens jeg gikk tur helt sør i England, der de har disse fantastiske grønne åsene som bare stuper rett ned i Atlanteren! De duver litt som en kvinnemage og så bærer det utfor! Jeg tror jeg må ha hatt tanken på en kvinnemage i hodet allerede da, for låven ga en overveldende fornemmelse av et sted der vi forbereder oss på å vende tilbake til livet igjen, hvile litt før vi vender tilbake til livmoren og blir født. (16. jan 70) RB