Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
En ny, storartet roman fra nobelprisvinneren Saramago. Melankolsk humor og munter tristesse gjennomsyrer nobelprisvinnerens syvende roman på norsk.
Senhor José bor i et lite hus som deler vegg med selveste Folkeregisteret. Heldig, for det er der han arbeider. Direktøren vet ikke at han ureglementert har beholdt nøkkelen inn til kontorene. Om dagen sliter han monotont og nitid for å holde alle kartotekkortene á jour. Om natten dyrker han sin eneste, forbudte lidenskap: han samler opplysninger om berømte menneskers liv og levnet og bygger opp sitt eget, hemmelige arkiv. En natt kleber kartotekkortet til en fullstendig u-berømt kvinne seg til de berømtes. Hans besettelse tar en ny retning. Utstyrt med falsk fullmakt oppsøker han kvinnens naboer og går på besøk hos foreldrene, han bryter seg inn på skolen der hun en gang var elev - og til sist går han til Kirkegårdskontoret, som har bemerkelsesverdige likheter med Folkeregisteret. Senhor Josés stillferdige opprør mot byråkrati og fantasiløshet bringer ham en uventet innsikt i det smalet skillet mellom livet og døden. Men det han egentlig leter etter i alle sine originale krumspring, alt det som finnes mellom kartotekkortenes nøkterne registreringer, ser han bare i bleke glimt.
Orig.tittel: Todos os Nomes
Oversatt av Christian Rugstad
Anmeldelser:
«Alle navnene er en vakker roman med mange lag, mesterlig i formen. Det er ingen lettlest bok, tvert imot tett og intens av stemninger, humor, tristhet, ironi, refleksjon. Boken er både en platonisk kjærlighetshistorie og en detektivhistorie. Fenges man av Saramagos magi, er det ikke lett å legge boken fra seg»
(Terningkast 5) Guri Hjeltnes, VG
«Alle navnene bærer i seg den skakende tidløshet som kjennetegner stor litteratur. At José Saramago fortjente den Nobelprisen han ble tildelt i 1998, er i hvert fall hevet over tvil»
Tone Solberg, Dagens Næringsliv
«En stor leserglede om mennesket i maskineriet»
Kjell Olaf Jensen, Dagsavisen
Les hele anmeldelsen
«En frydefull leseropplevelse. Det krever innsatsvilje å lese José Saramagos bøker, men for en belønning leserne får for strevet!»
Nøste Kendzior, NRKP2
Les hele anmeldelsen
«Saramago har skrevet en helt annerledes roman denne gangen. Men historien om byråkraten i Folkeregisteret er likevel et mesterverk»
Hans H.Skei, Aftenposten
Les hele anmeldelsen
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 2001
Format Innbundet
ISBN13 9788202185176
EAN 9788202185176
Serie Pan
Språk Bokmål
Sider 236
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Portugisiske José Saramago (1922-2010) er kjent for sin fabulerende, utforskende, kritiske og humoristiske stil. Mange av hans bøker er såkalt kontrafaktiske, de utforsker hvordan ting kunne ha utviklet seg om én reell hendelse ble snudd på hodet. Hva hvis korsfarerne hadde sagt nei til å hjelpe portugiserne med å kaste ut maurerne (Beleiringen av Lisboa), hva hvis døden ikke fantes (Dødens uteblivelse) eller hvis to mennesker var kliss like (Den andre mannen). Saramago røster opp i oppleste og vedtatte sannheter, fører argumentene ut i sin ytterste konsekvens og setter leserens tanker i sving.
Alle navnene handler om senor José, en underordnet funksjonær i Folkeregisteret og hans jakt på en ukjent kvinne, viss navn han finner på et av registerets uendelig mange kartotekkort. Vi følger senhor José i konfrontasjoner med Folkeregisterets byråkrati, sin egen barndoms demoner og i de mest halsbrekkende foretak. Men hva utforsker Saramago i denne boken? Hva vil han med den? Etter mitt syn mangler boken en grunnleggende mening, en grunnide, som forfatteren kan spinne sine assosiasjoner rundt. Satt på spissen fremstår assosiasjonene (som Saramago vanligvis slipper så mesterlig løs) som oppramsende og kjedelige. Hvor er fortellergleden, de elleville sprellene og de skarpe og velrettete sparkene? Hvor er humoren? Elegansen? Jeg savner det underliggende drivet, teksten mellom linjene. Aha-opplevelsene denne forfatteren så ofte har gitt meg.
I positiv retning teller portrettet av den plagete og lett forskrudde senhor José. (Er det en tilfeldighet at hovedperson bærer forfatterens navn?) Saramago har kjærligheten til sine romanskikkelser i behold. Det er lett å forstå og få sympati med folkeregisterets mann og hans absurde besettelse. En pussighet, men neppe en tilfeldighet, er det at i en bok med tittelen Alle navnene er hovedpersonen den eneste som har et navn, og kun et fornavn.
Jeg har lest det meste av Saramago som er oversatt til norsk, og setter forfatteren høyt. Min skarpe kritikk henger nok sammen med min skuffelse. Kanskje ble skuffelsen ekstra stor siden jeg leste denne (som jeg ble så lykkelig over endelig å ha fått tak i) rett etter den eminente Dødens uteblivelse. Jeg forventer mer av en forfatter av Saramagos format. Sammen med Hulen er dette det svakeste jeg har lest av ham.
På vaskeseddelen siteres fra Nye Wermlands-Tidningen: «Boken er en overbevisende bekreftelse på hvorfor Saramago ble tildelt Nobelprisen». Jeg stiller meg undrende til dette og andre overveldende gode omtaler.
I min frustrasjon vurderte jeg faktisk en 3-er på terningen, men portrettet av den stakkas senhor José reddet 4-eren. Nå lurer jeg på om jeg «tør» lese Elefantens reise.
Denne sykepleieren er en veloppdragen mann fra en annen tid, han har vent seg til å bruke ordet setemuskelen istedenfor baken for ikke å gjøre damene brydd, og har nesten glemt den vanlige betegnelsen, så han sier setemuskel selv når han har med pasienter å gjøre som synes at baken ikke er annet enn latterlig språklig jåleri og foretrekker den ufine varianten rumpe.