All the names

av (forfatter).

Harvill Press 1999 Heftet

Gjennomsnittlig terningkast: 5.27 (26 terningkast.)

80 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos ark.no

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Jose er en middelaldrende ungkar og lavere funksjonær i byens folkeregister. Om natten bygger han opp sitt eget arkiv over rike og berømte mennesker. En dag sitter han tilfeldigvis med fødselsattesten til en anonym ung pike mellom hendene og ønsker at han kunne få vite mer om henne. Dette utarter seg til en besettelse og han setter i gang et iherdig detektivarbeid for å spore opp piken.

Omtale fra forlaget

Jose er en middelaldrende ungkar og lavere funksjonær i byens folkeregister. Om natten bygger han opp sitt eget arkiv over rike og berømte mennesker. En dag sitter han tilfeldigvis med fødselsattesten til en anonym ung pike mellom hendene og ønsker at han kunne få vite mer om henne. Dette utarter seg til en besettelse og han setter i gang et iherdig detektivarbeid for å spore opp piken.

Bokdetaljer

Forlag Harvill Press

Utgivelsesår 1999

Format Heftet

ISBN13 9781860466434

EAN 9781860466434

Språk Engelsk

Sider 243

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

9 13 3 0 0 0

Bokomtaler

Skuffende av en elsket nobelprisvinner

Portugisiske José Saramago (1922-2010) er kjent for sin fabulerende, utforskende, kritiske og humoristiske stil. Mange av hans bøker er såkalt kontrafaktiske, de utforsker hvordan ting kunne ha utviklet seg om én reell hendelse ble snudd på hodet. Hva hvis korsfarerne hadde sagt nei til å hjelpe portugiserne med å kaste ut maurerne (Beleiringen av Lisboa), hva hvis døden ikke fantes (Dødens uteblivelse) eller hvis to mennesker var kliss like (Den andre mannen). Saramago røster opp i oppleste og vedtatte sannheter, fører argumentene ut i sin ytterste konsekvens og setter leserens tanker i sving.

Alle navnene handler om senor José, en underordnet funksjonær i Folkeregisteret og hans jakt på en ukjent kvinne, viss navn han finner på et av registerets uendelig mange kartotekkort. Vi følger senhor José i konfrontasjoner med Folkeregisterets byråkrati, sin egen barndoms demoner og i de mest halsbrekkende foretak. Men hva utforsker Saramago i denne boken? Hva vil han med den? Etter mitt syn mangler boken en grunnleggende mening, en grunnide, som forfatteren kan spinne sine assosiasjoner rundt. Satt på spissen fremstår assosiasjonene (som Saramago vanligvis slipper så mesterlig løs) som oppramsende og kjedelige. Hvor er fortellergleden, de elleville sprellene og de skarpe og velrettete sparkene? Hvor er humoren? Elegansen? Jeg savner det underliggende drivet, teksten mellom linjene. Aha-opplevelsene denne forfatteren så ofte har gitt meg.

I positiv retning teller portrettet av den plagete og lett forskrudde senhor José. (Er det en tilfeldighet at hovedperson bærer forfatterens navn?) Saramago har kjærligheten til sine romanskikkelser i behold. Det er lett å forstå og få sympati med folkeregisterets mann og hans absurde besettelse. En pussighet, men neppe en tilfeldighet, er det at i en bok med tittelen Alle navnene er hovedpersonen den eneste som har et navn, og kun et fornavn.

Jeg har lest det meste av Saramago som er oversatt til norsk, og setter forfatteren høyt. Min skarpe kritikk henger nok sammen med min skuffelse. Kanskje ble skuffelsen ekstra stor siden jeg leste denne (som jeg ble så lykkelig over endelig å ha fått tak i) rett etter den eminente Dødens uteblivelse. Jeg forventer mer av en forfatter av Saramagos format. Sammen med Hulen er dette det svakeste jeg har lest av ham.

På vaskeseddelen siteres fra Nye Wermlands-Tidningen: «Boken er en overbevisende bekreftelse på hvorfor Saramago ble tildelt Nobelprisen». Jeg stiller meg undrende til dette og andre overveldende gode omtaler.

I min frustrasjon vurderte jeg faktisk en 3-er på terningen, men portrettet av den stakkas senhor José reddet 4-eren. Nå lurer jeg på om jeg «tør» lese Elefantens reise.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket


Sitater fra dette verket

Denne sykepleieren er en veloppdragen mann fra en annen tid, han har vent seg til å bruke ordet setemuskelen istedenfor baken for ikke å gjøre damene brydd, og har nesten glemt den vanlige betegnelsen, så han sier setemuskel selv når han har med pasienter å gjøre som synes at baken ikke er annet enn latterlig språklig jåleri og foretrekker den ufine varianten rumpe.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Bokelskere som følger boka

80 bokelskere følger dette verket.

Se alle bokelskere som følger dette verket