Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Romanen handler om en ung manns oppgjør med en fraværende farsskikkelse, om omprøving av overtatte verdier og forsøk på å beholde en verdighet i en hardt prøvet familie. Handlingen er lagt til drabantbyen Veitvedt tidlig på 70-tallet. Vi møter Audun, 18 år, som prøver å finne en vei gjennom livet. Han slites mellom det å gjennomføre gymnaset eller å begynne å jobbe, men det han egentlig drømmer om, er å bli en forfatter av Jack Londons format.
Omtale fra forlaget
Romanen handler om en ung manns oppgjør med en fraværende farsskikkelse, om omprøving av overtatte verdier og forsøk på å beholde en verdighet i en hardt prøvet familie. Handlingen er lagt til drabantbyen Veitvedt tidlig på 70-tallet. Vi møter Audun, 18 år, som prøver å finne en vei gjennom livet. Han slites mellom det å gjennomføre gymnaset eller å begynne å jobbe, men det han egentlig drømmer om, er å bli en forfatter av Jack Londons format.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 1992
Format Innbundet
ISBN13 9788270945993
EAN 9788270945993
Omtalt sted Oslo
Språk Bokmål
Sider 214
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Nota Bene bokpris 1993
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg kjenner det i sjela når jeg leser bøkene til Per Petterson, og jeg tenker ofte tilbake på dem. Nå har jeg lest Det er greit for meg, den tredje boka han ga ut og utgivelsesåret var 1992. Har igjen å lese Til Sibir og i Kjølevannet.Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha leste romanen
"Det er greit for meg" (1992) er Per Pettersons tredje bok. Hans bøker rører noe i meg hver gang jeg leser. "Det er greit for meg" handler om 18 år gamle Audun og kameraten hans, Arvid. Audun har vokst opp med en voldelig far, men bor nå alene sammen med mora i en blokkleilighet på Veitvet. Søsteren Kari har flyttet ut og broren, Egil, har kjørt ut i Glomma med en Volvo Amazon og druknet. Handlingen er lagt til 1970-tallet, men boka har også tilbakeblikk på den vanskelige og vonde oppveksten hans. Anbefales!
Han åpner avisa og har plutselig god tid og rusler bedagelig opp bakken mot den røde telefonkiosken på toppen og jeg tenker at den mannen skjønner jeg meg ikke på. Han leser mens han går, han må ha følehorn eller lydsignaler som en flaggermus om natta, for han svinger unna både stolper og busker i veikanten uten å se opp en eneste gang.
Det er det eneste rekkehuset med balkonger og før i tida var Arvid redd for at det kanskje gjorde han til overklasse , for ingen vi kjente bodde bodde i et hus med balkonger. Men jeg mente at en balkong på treogenhalv kvadratmeter ikke var nok til å bli overklasse, særlig når en tenkte på at faren hans jobba tre-skift på Jordan børstefabrikk. Det likte Arvid godt å høre, han ville ikke være overklasse for alt i verden, og der står vi på helt linje.
Men når alle har satt seg , kommer plutselig Jonny inn, fem timer for seint denne gangen med håret rett opp, rød i ansiktet. Han er for langt unna til at jeg kan kjenne det, men jeg veit han lukter fyll. Han heller et stort krus fullt med kaffe mens han ler hakkende av noe bare han veit om. På vei fra disken stopper han foran vinduet mot parkeringsplassen og blir stående og se. - Faen også , sier han - kjørte jeg bil til jobben i dag ? Alle ler høyt, slår seg på låra og brøler, men jeg kan se på ansiktet til Jonny at han ikke tuller, han stirrer vantro på den gule Kadetten parkert på skeive der ute.
Du veit det Audun. Du er atten år. Det er ei vanskelig tid. Det er så mye på en gang og etterpå sier noen at det var den beste tida de har hatt og noen sier det var den verste og det er riktig begge deler
Du kan kanskje lese leksa høyt for oss? Jeg synes han skarrer ekstra i dag. Jeg ser bedende på han, men han gliser og slår ut med handa. Helvete, jeg leser. Jeg leser hele sida og slutter med den setninga, bestemora gir meg klump i halsen, stemmen sprekker og alle snur seg og ser på meg. Jeg er liksom den tøffeste i klassen, sterkest, best i gym og ellers er jeg sur som faen. Det bare blir sånn, jeg veit ikke hvorfor. Jeg stirrer tilbake, de syns jeg er rar, det er greit for meg, de er ikke annet enn tåke, ansiktene til Arvid og Venke er de eneste jeg ser. Venke er blank i øya.
- Det va'kje dumt det der, sier Rønning.
- Glem det, sier jeg
Romantikk holdt jeg meg unna. Når Kari leste i det bladet, hadde hun et uttrykk i ansiktet som fikk det til å krølle seg i magan.
Bokomslag har vært omtalt her inne før. Muligens har det også vært laget lister over "trendy" bokomslag fra de siste ti- tolv åra. Hvordan skapes slike trender, montro? Denne lista inneholder et flertall oversatte bøker, mange svært populære, som alle har omslag som viser en eller flere personer i kontrast mot en bakgrunn; ofte er de på veg ut av bildet. Har noen pønsket ut at slike omslag fremmer salget?
Bøker jeg har lest i 2010, oppdateres fortløpende