2004
Ingen favoritt
Ingen omtale
Forlag Tiden Norsk Forlag
Format Hardcover
ISBN13 9788252501506
Språk Norwegian
Sider 348
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg ga denne boka en femmer for det er ei god bok. Jeg likte den fordi den historisk sett var interessant. Dette er en urgammel historie. Det skjedde mye på en langsom måte og jeg merket at det utfordret tålmodigheta mi. Måtte minne meg selv på at boka er skrevet for lenge siden. Karakterene i boka er sterke og naturen barsk; altså veldig Island. Jeg ble ikke glad i boka men den utfordret meg på en irriterende måte. Jeg forstår den islandske folkesjela bedre nå. Glad jeg ikke la den bort.
Dette er nok egentlig en god bok - en ordentlig saga om en bonde som trosser alle og enhver. Jeg måtte imidlertid legge den ned på halvveien, da engasjementet tok slutt.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket......Det var mørkt i rommet, og en sterk luft av forråtnelse slo ut gjennom døråpningen.
"Det er nå vel aldri hai," sa grindvikingen, blåste og gned seg på nesen. Han syntes han kjente duften av den delikate islandske rett som ligger nedgravd i jorda i tolv år og en vinter før den kommer på bordet.
"Om jeg sverger ja eller nei nå eller senere, det kommer på ett ut, søster Jorunn: En kvinne sverger mot bedre vitende hvor som helst og overfor hvem som helst, så sant hun vil verge en sak som er henne mer dyrebar enn sannheten selv."
Skalden sa: "... Guds miskunn er det første som dør i harde tider. Var det slik at noe var å vinne med tårer på Island, da ville ikke tiggerne bare bli båret over elvene på tårer, men sveve på vinger over de store hav."
... ingen kvinne er så mektig at hun ikke forstår en annen kvinne.
"...Så er sagt at den en gir en almisse, er en siden avhengig av. Det vi engang har gjort, blir ved å være til...."
"Menneskets samvittighet er en upålitelig dommer når det gjelder rett og rangt," sa han. "Den er liksom hunden i oss - mer eller mindre veldressert riktignok - som lyder sin herre, omgivelsenes lovbud. Dens herre kan være god, og han kan være ond, alt etter omstendighetene. Det hender den har en skurk til herre."
Dronningen hadde gitt beskjed om at det ikke skulle stå sterk vin på bordet i hennes gjestebud, bare lett fransk vin, og det skulle skjenkes med måte. Hun ville at denne fest skulle preges minst mulig av den råskap som i hennes øyne var karakteristisk for nordens folk, og som alltid ga seg utslag når de drakk.
Ved solnedgang reiste selskapet seg fra bordet. For å underholde gjestene ble det nå kastet en mengde små hunder ut i dammen oppe på haugen. De fikk vise hvor flinke de kunne være til å innhente og bite i hjel ender og andre vingestekkede fugler som svømte der. De kongelige majesteter og deres høye gjester hadde stor fornøyelse av denne leken.
Det er den gamle historie på Island. Lærde folk har fortalt meg hva som står i deres bøker: Engang før i tiden tok alle de menn på Island som dugde til noe, og slo hverandre ihjel så det til slutt bare var drukkenbolter og barbarer igjen.
Hun var et lyrisk motstykke til den første - ikke så preget av de erfaringene som gjør en kvinne til en kvinne.
innunder påske firte de en mann fra Østlandet ned til bonden. Han var blitt dømt til Bremerholm for et av de skjendigste brottsverk noen kunne gjøre seg skyldig i på Island: han hadde rodd ut til ei hollandsk fiskeskute og kjøpt sytråd.
Då mor mi skulle flytte over i eit mindre husvære, fekk ho brått ikkje plass til så mange av bøkene sine lenger. Snill som ho er så lot ho etterkomarane forsyne seg med det dei hadde lyst på. Sjølv om vi var fleire som ville ha så var det likevel eit rikhaldig skattkammer å plukke frå.
Dette er det eg sanka med meg.
Takk, kjære mor.
Bøker i samlinga av Halldór Laxness - ein av dei aller største i Norden, i Europa, i verda. I 1977 var eg i Reykjavík og gjekk forbi ei blokk der det stod "Halldór K. Laxness" på ei ringeklokke. Så eg ringde på og fekk prate med forfattaren. Nå eller aldri, tenkte eg. Ikkje akkurat lett å snakke med, men utbytterikt var det...
Bøker skrive av Nobelprisvinnarar, og som eg har lest eller har leseklare i bokhylla. Sortert etter året forfattaren fekk Nobelprisen, dernest etter årstalet boka kom ut.