Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Familien Camondo bodde bare noen hus bortenfor Edmund de Waals slektninger i rue de Monceaux. Som de Waals forfedre, hørte de hjemme i de øverste sirkler i Paris fra slutten av 1800-tallet og frem til annen verdenskrig. Som jødiske innvandrere med store formuer var begge familiene i årtier målskiver for regelmessig sjikane i den antisemittiske pressen.
Grev Moïse de Camondo kom fra en bankfamilie i Konstantinopel, men skapte seg et liv i Paris som assimilert fransk patriot og kunstsamler. Han bygde et hus til gjenstandene han samlet, som sønnen skulle arve. Da sønnen Nissim døde i fransk tjeneste i 1. verdenskrig, ble det i stedet testamentert til den franske stat. Hundre år senere utforsker Edmund de Waal det vakre huset med den overdådige samlingen av kunst, møbler og gjenstander fra la belle époque. Og i en serie lavmælte og gripende brev til greven, forteller han oss historien om hva som skjedde.
«Jeg vet at du krever klare svar, så jeg vil fortelle deg nøyaktig hva som skjedde», skriver de Waal i sitt 49. brev. Porselensmakeren de Waal hugger sannheten i stein: Slekten er utryddet. Kun tingene står.
«Tingene gråter». - Bjørn Bredal, Politiken (seks hjerter)
Forlag Forlaget Press
Utgivelsesår 2022
Format Innbundet
ISBN13 9788232804429
EAN 9788232804429
Omtalt tid 1900-tallet 1850-1899
Omtalt person Musée Nissim de Camondo Moïse de Camondo
Språk Bokmål
Sider 190
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Rosettaprisen 2023
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSamlerens lykke, den ensliges lykke: en tête-á-tête med ting. Er da ikke dette lykken som strømmer gjennom våre minner – at vi i dem er alene med bestemte gjenstander som befinner seg rundt oss i sin taushet, og at selv menneskene som hjemsøker våre tanker, tar del i denne tingenes faste, medsammensvorne taushet. Samleren «stilner» sin skjebne. Og det betyr at han forsvinner inn i erindringenes verden …
skriver Walter Benjamin.
Du venter i årevis. «Kanskje», skriver Walter Benjamin,
kan samlerens skjulte og dypeste motiv beskrives på følgende måte: Han tar opp kampen mot dispersjon (spredning, fordeling). Samlerens utgangspunkt er en reaksjon på tilstanden av forvirring som verdens ting befinner seg i, på det som er spredt og delt.