Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Jean Eyben har så vidt fylt 20 da han har får seg jobb hos en privatdetektiv i Paris, og blir koblet på saken om den forsvunne Noëlle Lefebvre. Alle spor etter henne ender i løse lufta, men Jean greier ikke å slutte å tenke på gåten, selv mange år senere. Han har en liste med navn på folk som kjente Noëlle, og Noëlles avtalebok med den hemmelighetsfulle setningen: «Hvis jeg bare hadde visst …» Da Jean treffer igjen en ungdomsvenn, står med ett én detalj frem for ham som særdeles viktig: Nöelle kom fra en landsby i nærheten av Annecy. Akkurat som ham selv. Usynlig blekk er en dypt rørende roman om minnenes betydning og om å forstå sin egen historie. Den som ikke tidligere har lest noen roman fra nobelprisvinner Patrick Modiano, kan godt begynne her. «I Usynlig blekk skriver Patrick Modiano vakkert om forholdet mellom skrift og glemsel og lagene av hukommelse som et menneske består av.» Le Monde «Stor romankunst og mesterlig gjort.» Berlingske
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2021
Format Innbundet
ISBN13 9788202694937
EAN 9788202694937
Språk Bokmål
Sider 131
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En anmelder av romanen Usynlig blekk av den franske forfatteren er sitert på forsiden av bokomslaget slik: «En vidunderlig svevende erindringsroman.»
Jeg er enig; romanen er svevende. For hvor er det forfatteren er på vei med historien han har skrevet tenker jeg halvveis i boken. Jeg liker stemningen. Boken er lavmælt som de andre romanene jeg har lest av Modiano. Samtidig er det en spenning i handlingen og spenningen utløses på slutten. Boken er som de andre bøkene jeg har lest av Modiano ikke på mange sider; 132. Derfor er det bøker man fint kan lese flere ganger.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketEnnå måtte jeg dikte opp noe og fare med usannheter for å forsøke å finne sannheten. Jo da, jeg hadde bestandig hatt sansen for å snike meg inn i andre menneskers liv, av nysgjerrighet, men også av en trang til å forstå dem bedre og vikle ut de vasete trådene i livet deres – noe de ofte var ute av stand til å klare selv, fordi de levde for tett på sitt eget liv, mens jeg hadde fordelen av å være bare tilskuer, eller rettere sagt vitne, som man ville ha sagt i juridisk sammenheng.
Det er noen hvite flekker i et liv, men iblant er det noe man kunne kalle et refreng. I noen mer eller mindre lange perioder hører du det ikke, og det er som om du har glemt refrenget. Og så en dag kommer det uten forvarsel tilbake nảr du er alene og ingenting rundt deg kan avlede oppmerksomheten. Det kommer tilbake som teksten i en barnevise som ikke har mistet sin kraft.