2024
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
HVIS IKKE DU ER SJEFEN I LIVET DITT, HVEM ER DET DA?
Noen tror de er for gamle til å endre seg. Andre mener at det er på høy tid å gjøre noe før det er for sent. Hvilken av disse holdningene du velger, avgjør hvor mye du får ut av denne boken.
I denne trilogien tar Ingvard Wilhelmsen deg med på en spennende ekspedisjon dit dine følelser, tanker og handlinger møtes. Hvordan påvirker de hverandre? Hvordan spiller de sammen og gjør deg til den du er? Og ikke minst - hva bør du gjøre noe med, og hva bør du rett og slett blåse i?
Bøkene «Sjef i eget liv», «Kongen anbefaler» og «Det er ikke mer synd på deg enn andre» er lest og elsket av mange. Bøkene er anbefalt av leger og psykologer og har vist seg å være til stor både for mennesker som har opplevd dramatiske hendelser, sliter med fobier, er for opptatt av hva andre mener, redd for sykdom, eller rett og slett bekymrer seg for mye.
Trilogien balanserer godt mellom en lettlest ikke-akademisk bok og en trygg forankring i kognitive metoder. Wilhelmsen skriver med humor og kunnskap. Blant de mange slående eksemplene er det godt mulig du vil kjenne deg selv igjen.
Ingvard Wilhelmsen er lege og professor emeritus med hypokondri og psykiatri som spesialfelt. Han er medlem av Academy of Cognitive Therapy, og en ettertraktet og svært engasjerende foredragsholder.
Forlag Hertervig forlag
Utgivelsesår 2016
Format Heftet
ISBN13 9788282161541
EAN 9788282161541
Serie Selvhjelpstrilogien
Språk Bokmål
Sider 603
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketIngen er perfekt. Den som tror det, viser i samme øyeblikk som tanken kommer, at han eller hun i alle fall ikke har en perfekt selvinnsikt.
Det koster å trene, men det er nødvendig. Taperne fokuserer på det de går gjennom, vinnerne fokuserer på det de går mot.
Problemet med å lytte til kroppens signaler, er at man hører så utrolig mye. Og det meste er uten noen som helst betydning.
Det er som regel uheldig om man gjør sitt eget følelsesliv avhengig av en bestemt type respons fra andre mennesker.
Voksne mennesker som forsøker å endre andre voksne mennesker, må som regel konkludere med at det ikke går. De blir bare verre. Hvis noen skal endre seg, må de gjøre det selv.
Man kommer ingen vei om man ikke vet hvor man skal, og har blikket rettet mor veien og målet.
Terapirommet er ikke et velværesenter hvor man blir massert med velluktende oljer, eller får tarmskylling til dempet, søt musikk. Selv om et av de mest kjente behandlingsstedene i landet heter Modum Bad, så må det ikke misforstås dit hen at det dreier seg om et spa.
Dersom man ikke lenger har noe ansvar for å holde seg i live utover å leve sunt, følge noenlunde med i hva som skjer i kroppen, kjøre på høyre side og ellers leve så normalt som mulig, behøver man ikke lenger å sjekke kroppen uavlatelig eller oppsøke lege for hver minste bagatell. Når man har fått sine grunnholdninger på plass, er det forbausende hvor mye annet som automatisk endres.
De største feilene vi gjør, er ikke alltid det vi gjør galt, men det vi ikke gjør rett.
Det er viktig å få pasienten til å forstå at det ikke er tankene i seg selv som er problemet. Det er måten man grubler og bekymrer seg over dem på, som medfører at man i praksis blir invalidisert.