Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
En ung mann flytter med kjæresten sin fra Lolland til København. Kjæresten, som er henne fra romanen de, skal studere. Bob, som han heter, vet ikke riktig hva han skal. Han tar ekstravakter på Sjømannshotellet i Nyhavn, innreder den lille ettromsleiligheten deres og fortaper seg i Københavns gatenavn.
Mest av alt ønsker han seg en fremtid med henne.
Hun er romanens jeg-forteller. Men hun forteller utelukkende om Bobs liv - særlig det som hun ikke selv er en del av.
"BOB" er en roman om å vente på voksenlivet. Helle Helle skriver som bare hun kan: presist, humoristisk og varmt om hverdagslig tristesse og dramatikken som ulmer under overflaten.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2022
Format Innbundet
ISBN13 9788249524570
EAN 9788249524570
Omtalt tid 1980-1989 1990-1999
Språk Bokmål
Sider 152
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Mesterlig av Helle Helle og hun leker seg med språket i denne nye romanen også. BOB er en løselig oppfølger av den forrige romanen de, og vi møter igjen den unge jenten fra sist. Men det er ikke hun som er hovedperson denne gangen, det er det Bob som er men hans historie får vi fortalt gjennom hennes øyne og som lesere kan vi bare stole på at hun gir oss et "riktig" bilde av hvordan Bob er som person. Godt pakket inn i trivielle hverdagslige scener gir Helle oss et bilde av en ung mann som ikke har det så bra.
Boken anbefales på det sterkeste!
Les gjerne omtalen min her.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket-Det tar dobbelt så lang tid å komme over sykdom og kjærlighet som sykdommen i seg selv varer.
Man måtte bare vente. All den ventingen. Bob kunne holde pusten gjennom en hel helg. Dagene punkterte, de falt sammen over ham som en teltduk. Bare tanken på de små lydene hennes, de flisete hårtuppene. Til slutt visste han ikke hva som gjorde mest vondt. Å ha mistet eller å miste all den tiden. Så hadde tiden gått.
Bob sov med høyre arm over hodet, eller han sov ikke, han skulle samle poeng, han skulle skaffe seg en jobb og gjerne en studierelevant, men han visste ikke hva han skulle studere, eller om. Han hadde spart nitten tusen fra fergene, hadde ikke tatt hull på dem ennå, og i tillegg hadde han den blå Daihatsuen som sto til salgs hjemme på jordet. Han ville ikke bli agronom, og han ville ikke bli forstkandidat, og han ville absolutt ikke bli ingeniør og heller ikke lærer, eller det ville han på en måte, men han kunne ikke se for seg hvilke linjefag han skulle ha. Og samtidig var det omvendt, han kunne gjerne bli agronom, forstkandidat, ingeniør, han kunne undervise i tysk eller idrett, til og med fysikk, alt sammen selvfølgelig under forutsetning av at han kom inn. Men han følte ikke noe for noe av det.